Forsiden - Bibelen - Undervisningsblogg - Israel Blogg - Taler/undervisning - Artikler - Bibelkommentarer - Videoundervisning - Bøker & Linker - Om oss/Kontakt oss

Bibeloversikt

Bøker i Bibelen

Gamle testamentet

1. Mosebok
2. Mosebok
3. Mosebok
4. Mosebok
5. Mosebok
Josva
Dommerne
Ruts bok
1. Samuelsbok
2. Samuelsbok
1. Kongebok
2. Kongebok
1. Krønikebok
2. Krønikebok
Esras bok
Nehemjas bok
Esters bok
Jobs bok
Salmenes bok
Salomos ordspråk
Forkynneren
Høysangen
Jesaja
Jeremia
Klagesangene
Esekiels bok
Daniels bok
Hoseas bok
Joels bok
Amos' bok
Obadjas bok
Jonas bok
Mikas bok
Nahums bok
Habakkuks bok
Sefanjas bok
Haggais bok
Sakarjas bok
Malakis bok

Nye Testamentet

Evangeliet etter Matteus
Evangeliet etter Markus
Evangeliet etter Lukas
Evangeliet etter Johannes
Apostlenes Gjerninger
Paulus' brev til romerne
Paulus' 1. brev til korinterne
Paulus' 2. brev til korinterne
Paulus' brev til galaterne
Paulus' brev til efeserne
Paulus' brev til filipperne
Paulus' brev til kolosserne
Paulus' 1. brev til tessalonikerne
Paulus' 2. brev til tessalonikerne
Paulus' 1. brev til Timoteus
Paulus' 2. brev til Timoteus
Paulus' brev til Titus
Paulus' brev til Filemon
Hebreerbrevet
Jakobs brev
Peters 1. brev
Peters 2. brev
Johannes' 1. brev
Johannes' 2. brev
Johannes' 3. brev
Judas
Johannes åpenbaring


Oslo Bibelundervisningssenter

Oslo Bibelundervisningssenter ledes av Bibellærer og Evangelist Jan Kåre Christensen

Jan Kåre Christensen

Smyrna Oslo kan nås på

E-post

jk.chris@online.no

Telefon

+47 99 59 80 70
+47 95 12 06 60
+47 22 61 16 10

Gi gave til vårt arbeid

konto nr 0535 06 05845

Første Timoteus

Det første brevet fra Paulus til hans nære venn Timoteus er Paulus’ nest siste brev og Paktens 57. bok. På denne tiden oppholder Paulus seg et eller annet sted i Makedonia. Det faktum at Paulus skriver både sitt nest siste og sitt aller siste brev til Timoteus, viser hvor nær Timoteus stod Paulus. Han omtaler ham som ‘et kjært barn. 2TI 1,2  Paulus hadde bedt Timoteus om å bli igjen i Efesos og ta seg av menigheten der mens han selv dro inn i Makedonia.  1TI 1,3  Dette brevets budskap til Timoteus blir derfor en rettledning i hvordan han skal lede en menighet. Her utdyper Paulus i detalj hvilke egenskaper som stilles til de eldste og diakonene (menighetstjenerne) og kvinnene i menigheten. Igjen oppfordrer han til rett livsførsel og advarer på det sterkeste mot vranglærere og denne verdens rikdom.

Første Timoteus
1 kapittel

En uforfalsket lære

Hilsen  (1,1-2)

Fra Paulus, en Jesu Kristi apostel etter Guds, vår Redningsmanns, befaling, og ved Jesus Kristus, vårt håp.

Til Timoteus, et ekte barn av troen: Nåde, barmhjertighet og fred fra Gud, vår Far, og fra Jesus Kristus, vår Herre.

Falske lærere  (1,3-7)

Jeg ba deg mens vi ennå var i Efesos, før jeg dro til Makedonia, at du skulle pålegge enhver som forkynner en annen lære, at ingen av dem må forkynne en annen lære.

Heller ikke skal de rette seg mot myter og endeløse ættetavler, for slike stridsspørsmål fører heller bort fra Gud enn til oppbyggelse for den som tror.

Og hensikten med dette påbudet er av kjærlighet til dem som har rene hjerter, god samvittighet og en oppriktig tro.

Men noen har fraveket dette og hengitt seg til forgjeves kjekling.

De vil undervise i loven, men de forstår verken hva de sier eller hva det gjelder, noe de selv til stadighet bekrefter.

Lovens hensikt  (1,8-11)

Vi vet at loven er til det gode hvis vi bruker den riktig.

Og vi vet dette: Loven ble ikke innført for de rettferdige, men mot forbrytere og opprørere, mot de ugudelige og syndige, mot de urene og gudløse, og mot slike som dreper sine fedre og sine mødre og andre mennesker.

10 Den er mot horkarer, mot menn som har sex med menn, mot menneskehandlere, mot løgnere, mot de som sverger falskt og mot slike som ikke har respekt for mennesker — og når det gjelder noe annet som strider mot en uforfalsket lære.

11 Den er mot det som ikke er i samsvar med den velsignede Guds budskaps herlighet, det som han har betrodd meg.

Utvalgt for sin trofasthets skyld  (1,12-14)

12 For jeg har ved Kristi Jesu nåde, min Herre, fått styrke, og fordi han betraktet meg som trofast, innsatte han meg i tjenesten.

13 Jeg som tidligere hadde vært en spotter, en forfølger og en voldsmann, ble vist barmhjertighet fordi jeg hadde vært uvitende i min vantro.

14 Og vår Herres overveldende nåde ble overøst meg sammen med den tro og den kjærlighet som er av Kristus Jesus.

Tidenes konge  (1,15-17)

15 Her er en troverdig uttalelse som fortjener å bli trodd fullt ut: Kristus Jesus kom inn i denne verden for å redde syndere, og blant dem var jeg den fremste.

16 Nettopp derfor har han vist meg barmhjertighet for at Jesus Kristus først skulle vise sin utholdenhet med meg som forbilde på dem som kommer til troen på et tiders liv.

17 Men æren og herligheten tilhører Tidenes konge, Den uforgjengelig og usynlige, Den eneste vise Gud, i tid og tider! Amen.

En tro som har forlist  (1,18-20)

18 Dette budet pålegger jeg deg, mitt barn Timoteus, etter de profetier som er forutsagt om deg: Kjemp den gode kampen.

19 Bevar din tro med god samvittighet, selv om noen har falt ifra. Og dermed har deres tro forlist.

20 Blant dem er Hymeneus og Aleksander. Dem har jeg overlatt til Satan, for at de skal bli oppdratt til ikke å spotte.

Første Timoteus
2 kapittel

Mellommannen, og kvinnen

Mellommannen  (2,1-7)

Nå ber jeg deg først og fremst om at hver anmodning, bønn, mellomkomst og takksigelse du gjør, må være for alle mennesker.

Dette gjelder også for konger og alle som har makt, for at vi skal kunne leve stille og rolige liv i all gudsfrykt og ærbødighet.

Dette er av det som er godt, og det er mottakelig fremfor Gud, vår Redningsmann.

Han vil at alle mennesker skal bli reddet gjennom å komme frem til korrekt kunnskap om sannheten.

For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og mennesker, og det er mennesket Jesus Kristus.

Han gav seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle, og det ble vitneforklaringen om ham etter hans egen tid.

Derfor ble jeg innsatt som utroper og apostel. Jeg sier deg sannheten ved Kristus. Og jeg lyver ikke, for jeg er blitt en troens sanne lærer for dem av folkeslagene.

Kvinnen  (2,8-15)

Jeg skulle ønske at mennene ville be, til alle tider og på alle steder, med oppløftede og ydmyke hender uten vrede og trette.

Slik skal også kvinnene utsmykke seg i beskjedne klesdrakter, i anstendighet og måtehold uten fletter eller gull eller perler eller kostbare klær.

10 For slik det passer seg for en kvinne som bekjenner sin gudsfrykt, skal hun smykke seg i gode gjerninger.

11 En kvinne skal lære i stillhet og i full underdanighet.

12 Jeg tillater ikke en kvinne å undervise, og heller ikke å ha autoritet over en mann. Hun skal være stille.

13 For Adam var den første. Deretter formet han Eva.

14 Adam ble ikke forført, men kvinnen ble forført. Det var hun som forbrøt seg.

15 Men hun blir reddet gjennom barnefødselen* hvis hun holder ut i tro, i kjærlighet og i renhet, og viser nøkternhet.  *Jesu fødsel

Første Timoteus
3 kapittel

Forstandere og tjenere

Krav til menighetsforstandere  (3,1-7)

Dette er en troverdig uttalelse: Hvis noen vil strekke seg etter tjenesten som menighetsforstander, er det en god gjerning.

Men en menighetsforstander må være uklanderlig, han må være én kvinnes mann, være edruelig og sindig, ha god oppførsel, være gjestfri og dyktig til å undervise.

Han må ikke ligge under for vin, ikke være voldsom, [ikke søke urett vinning] men ydmyk, ikke være trettekjær og heller ikke pengegrisk.

Han må fremstå som snill mot sin egen familie og ha barn som innordner seg under ham i all ærbødighet.

For hvis noen ikke vet hvordan han skal fremstå blant sin egen familie, hvordan kan han da ta seg av Gud menighet?

Han må ikke være nyomvendt, for at han ikke skal bli innbilsk og falle inn under den samme dommen som Djevelen.

Og han må ha et godt vitnemål blant utenforstående, for at han ikke skal få dårlig rykte og falle i Djevelens snare.

Krav til tjenerne  (3,8-13)

På samme måte må de som ønsker være menighetstjenere, være ærbødige og sannferdige, og de må ikke være henfalne til mye vin eller være korrupte.

De må kjenne troens mysterium og ha ren samvittighet.

10 Disse må også først settes på prøve, og deretter kan de tjene i menigheten hvis ingen har noe å utsette på dem.

11 På samme måte må deres kvinner være ærbare, ikke være baktalere, men sindige og trofaste i alt.

12 En menighetstjener må være én kvinnes mann, og han må kunne styre sine barn og sin husstand godt.

13 Den som har utøvd en god tjeneste, tilegner seg selv et godt omdømme og stor frimodighet i troen på Kristus Jesus.

Budskapets mysterium  (3,14-16)

14 Dette skriver jeg med håp om å komme til deg snart.

15 Men hvis jeg blir forsinket, skal du vite hvordan de bør oppføre seg i Guds hus; det som er den levende Guds menighet — sannhetens fundament og søyleverk.

16 Uten at det kan strides om, er mysteriet i Guds budskap stort: Han ble åpenbart i kjøttet,* *  MAT 1,25 ,  LUK 2,7 rettferdiggjort i ånden,* *  1KO 14,45 ,  1PE 3,18 sett av budbringere,* *  JOH 20,12 ,  MAT 28,2 forkynt blant folkeslagene,* *  ROM 11,13 trodd av verden* *  KOL 1,6 og tatt opp til herlighet.*********  *  LUK 24,51 ,  GJE 1,9 

Første Timoteus
4 kapittel

Et håp om redning

I de siste tider  (4,1-6)

Men ved ånden blir det klart tilkjennegitt at i de siste tider skal noen forlate troen og holde seg til forførende ånder og demoniske læresetninger.

De er løgnaktige hyklere med en samvittighet som om den er svidd med brennjern.

De forbyr folk å ta og gi til ekte og avstår fra mat som Gud har skapt for at vi som har korrekt kunnskap om sannheten, skal ta den til oss med takk og trofasthet.

For alt som er skap av Gud, er av det gode. Ingen skal avvise det, men ta imot det med takk.

For det er blitt renset ved Guds ord og hans inngripen.*  GJE 10,9-16 

Hvis du fremhever dette for brødrene, er du en god menighetstjener for Jesus Kristus og nærer troens ord med den gode lære som du er en følger av.

Om gudsfrykt  (4,7-11)

Avvis ugudelige myter som vrøvl fra gamle kjerringer! La dem øve seg opp i gudsfrykt.

Å trene opp legemet kan være nyttig til noe, men gudsfrykten er nyttig til alt, for i den ligger løftene både for det livet som er nå og det som skal komme.

Dette er et troverdig ord som fortjener full anerkjennelse.

10 Og dette er grunnen til at vi strever under hån: Vi har satt vårt håp til Den levende Gud, han som er alle menneskers Redningsmann, men spesielt for de som er trofaste.

11 Dette pålegger jeg deg å undervise!

Timoteus’ gave  (4,12-16)

12 La ingen undervurdere deg fordi du er ung. Vær trofast i ord, i samtaler, i kjærlighet, i ånd, i tro og i renhet.

13 Inntil jeg kommer, skal du ta deg av opplesningen, trøstingen og undervisningen.

14 Ta vare på den gaven du fikk gjennom en profeti da noen eldste la hendene på deg.

15 Ta deg av dette. Konsentrer deg om det, for dermed er jeg trygg på at din fremgang vil være klart synlig for alle.

16 Ta vare på deg selv og hold ut med det du gjør, så vil du redde både deg selv og dine tilhørere.

Første Timoteus
5 kapittel

Om enkene, og de eldste

I menigheten  (5,1-2)

En eldre mann skal du ikke tale hardt til, men formane som om han var din far. De yngre skal du behandle som om de var dine brødre.

En eldre kvinne skal du behandle som en mor og en yngre som om hun var din søster, i all renhet.

Om enkene  (5,3-16)

Vær respektfull mot enker som virkelig er enker!

Men om en enke har barn eller barnebarn, må disse først vise respekt for sine egne og gi igjen av det de har fått av sine foreldre, for det er godt og akseptabelt fremfor Gud.

Men en enke som virkelig er alene, setter sitt håp til Gud og holder ut i påkallelse og bønn natt og dag.

Men en som lever i vellyst, er død selv om hun lever.

Gi påbud om dette for at de kan være uklanderlige.

For hvis noen unnlater å forsørge sine egne, spesielt sine egne slektninger, har han forkastet troen og er verre enn en som ikke tror.

Ikke skriv ned enker som er yngre enn seksti år eller en som ikke har vært én manns kvinne.

10 Hun må ha vitnemål om gode gjerninger: Om hun har oppdratt barn, om hun har gitt fremmede husrom, om hun har vasket de helliges føtter, om hun har hjulpet dem som er i nød og om hun har fulgt opp med alle gode gjerninger.

11 Men de unge enkene skal dere avvise, for når deres seksuelle behov overskrider deres behov for Kristus, gir de igjen til ekte.

12 De har dommen over seg, for de har forkastet sin første tro.

13 Samtidig lærer de seg latskap og vandrer omkring fra hus til hus. Ikke bare er de late, men de skravler også, og de legger seg borti saker de ikke har noe med. Og de sier ting som de ikke burde.

14 Derfor ønsker jeg at de unge enkene gir til ekte, får barn og tar seg av huset for at deres uvenner ikke skal få anledning eller mulighet til bakvaskelse.

15 Men noen har allerede vendt seg bort for å følge Satan!

16 Hvis så er at noen, han eller hun, og som er trofast, har en enke hos seg, skal de hjelpe henne for at hun ikke skal være til byrde for menigheten. Dermed kan de hjelpe de enkene som virkelig trenger det.

Om de eldste  (5,17-20)

17 En eldste som viser seg å være dyktig, er verd dobbel ære, spesielt hvis han strever med å undervise i ordet

18 For Skriften sier: ‘Du skal ikke sette munnkurv på en okse som tresker.’ Og: ‘En arbeider er verd sin lønn. 5 Mos 25,4 ,  LUK 10,7 

19 Du skal ikke godta en anklage mot en eldste unntatt ved to eller tre vitner.

20 Men den som synder, skal dere irettesette fremfor alle, for at han skal være til avskrekkelse for de andre.

Råd til Timoteus  (5,21-25)

21 Jeg vitner fremfor Gud og Herren Jesus Kristus og de utvalgte budbringerne: Adlyd dette uten å dømme på forhånd, og gjør ingenting uten å være upartisk.

22 Vær ikke snar til å legge hendene på noen, og ta ikke del i andres synder. Hold deg ren!

23 Drikk ikke lenger bare vann, men bruk litt vin for din mage og dine hyppige sykdommer.

24 Noen menneskers synder er klart synlige. De går foran dem til dommen. Men andre menneskers synder følger etter dem.

25 Slik er det også med gode gjerninger: Noen er klart synlige, men de andre som ikke er klart synlige, skal ikke noen kunne holde skjult!

Første Timoteus
6 kapittel

Den sanne lære

Om slaver og herrer  (6,1-2)

Den som er underlagt slaveriets åk, bør betrakte sin egen overherre som verd all ære, for at Guds navn og hans lære ikke skal bli spottet.

Den som har en overherre som er trofast, skal ikke se ned på ham som er en bror, men heller slave for ham som en som er trofast og kjær, og la ham delta med godvilje. — Lær dem og innprent dem dette.

Vranglære og grådighet  (6,3-10)

Hvis så skulle være at noen underviser med andre læresetninger, er det ikke fordi de ikke nærmer seg Herren Jesu Kristi ord, men fordi de underviser uten respekt for Gud.

De er oppblåst og uten forstand. De har en syklig trang til å delta i diskusjoner og ordkløyveri som fører til misunnelse, strid, blasfemi, ondskap og mistenksomhet.

Det fører til perverse diskusjoner mellom mennesker, forderver deres sinn og frarøver dem sannheten, og de forventer at gudsfrykten skal føre til økonomisk vinning. [Slike skal du holde deg borte fra!]

Det er gudsfrykten i seg selv som er den store vinningen.

For vi hadde ingenting med oss inn i denne verden, og [det er klart at] vi kommer til å gå ut av den uten noe.

Men hvis vi har mat og noe å ha på oss, er det nok.

De som ønsker seg rikdom, kan falle i fristelser og snarer som igjen fører til vettløst og skadelig begjær. Slike mennesker er i ferd med å gå under. De kan bli tilintetgjort og gå tapt.

10 For kjærlighet til penger er roten til alt ondt! Den som strekker seg etter det, kan komme på avveier i forhold til troen og påføre seg selv mye sorg.

Kjemp den gode kampen  (6,11-14)

11 Men du, Guds menneske, hold deg borte fra slikt og søk rettferdigheten, gudsfrykten, troen, kjærligheten, tålmodigheten og ydmykheten.

12 Kjemp troens gode kamp! Grip tak i det tidernes liv som du også ble kalt til og som du har bekjent, det som er den gode bekjennelsen, fremfor mange vitner.

13 Jeg formaner deg fremfor Gud, han som gir liv til alt, og fremfor Kristus Jesus, han som overfor Pontius Pilatus gav vitnemål om den gode bekjennelse:

14 Hold budet plettfritt og uklanderlig frem til vår Herre Jesus Kristus gir seg til kjenne!

Den eneste udødelige  (6,15-16)

15 Det skal skje når han* bestemmer, han som er velsignet, Den eneste enehersker. Han er Kongen over alle konger og Herren over alle herredømmer.  *Gud

16 Han er den eneste som er udødelig og bor i et lys ingen kan nærme seg. Ikke noe menneske har sett ham eller kan se ham. Æren og makten er hans i tider! Amen.

Advarsel til de rike  (6,17-19)

17 Advar alle dem som er rike i denne tiden mot å være overlegne og sette sitt håp til sin usikre rikdom, men overtal dem til å leve for Gud, han som skal bringe oss rikdom med full glede.

18 La dem gjøre godt og bli rike på gode gjerninger. Og la dem være klar til å gi og til å dele med andre.

19 Slik kan de legge til side skatter for seg selv som et godt fundament for det som skal komme og ta et godt grep om tidernes liv.

Avskjed  (6,20-21)

20 Timoteus, ta vare på det som er overgitt deg i din varetekt! Unngå ugudelig prat og slike motstridende læresetninger som med falskhet kalles kunnskap.

21 Slike som forkynner dem, har forvillet seg bort fra troen. Nåde være med deg. Amen.

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» Joh 14:6-7

Se flere kjente bibelvers her!

Les bibelen her: https://biblehub.com/

Les
Det største mennesket
Nye testamentet

Israel blog
Israel Blogg

Den himmelske røst
Den Himmelske Røst

The Heavenly Voice
The Heavenly Voice

Justismord blog
Justismord

Jan Hanvolds Blog Usminket
Jan Hanvolds blogg  Usminket

Himmelske blog
Himmelske blog

Undervisningsblog
Undervisningsblog

The Heavenly blog (engelsk)
The heavenly blog engelsk

Kontonummer i DNB:
0535 06 05845


Søk i vårt nettsted med Google


Oversett denne siden med Google-translate


Copyright © 2009-2024 Oslo Bibelundervisningssenter.
Ansvarlig redaktør: Jan Kåre Christensen.