Andre korinter

¹ Fra Paulus, en Kristi Jesu apostel etter Guds vilje, og fra Timoteus, vår bror, til den Guds menighet som er i Korint, og til alle de hellige som er over hele Akaia.

² Nåde og fred være med dere fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus.

³ Lovet være Gud, han som er Herren Jesu Kristi Far; han som også er barmhjertighetens Far og hele trøstens Gud.

⁴ Han trøster oss i alle våre trengsler, så vi kan trøste alle som er i trengsel med den samme trøst som vi er blitt trøstet med av Gud.

⁵ For slik Kristi lidelser var i overflod, slik skal også vår trøst i Kristus være i overflod.

⁶ Hvis dere er i trengsel, er det til deres trøst og redning. Den virker til utholdenhet i egne lidelser; de samme som også vi må lide. Og når vi blir trøstet, er det til vår egen trøst og redning.

⁷ Vårt håp for dere står fast, for vi vet at slik dere tar del i våre lidelser, slik skal dere også få del i vår trøst.

⁸ Vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om de trengsler vi ble utsatt for i Asia. Vi ble nedtynget i overkant av det vi maktet, slik at vi også fryktet for våre liv.

⁹ Vi dømte oss selv til døden for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, han som reiser opp de døde.

¹⁰ Det er han som så storslagent befrir fra døden. Og han har befridd oss til det håpet at vi også senere skal bli befridd med hjelp av deres bønner.

¹¹ Da vil mange takke dere fremfor våre ansikter for den gaven han har gitt oss som svar på deres manges bønner.

¹² Dette kan vi skryte av: At vi har vendt oss bort fra denne verdens overflod til fordel for dere. Og vår samvittighet kan bevitne at det er uten selvopphøyelse eller med kjøttlig visdom, men i oppriktighet fremfor Gud og ved Guds nåde.

¹³ For vi har ikke skrevet noe annet til dere enn det dere kan lese og forstå. Og da håper vi at dere også vil få full forståelse av den kunnskapen som nå bare er stykkevis for dere.

¹⁴ Da kan dere skryte av oss, akkurat slik vi vil skryte av dere på Herren Jesu dag.

¹⁵ I tillit til dette ville jeg komme til dere først, så kan dere ha nytte av meg to ganger.

¹⁶ For etter at jeg hadde reist omkring i Makedonia, ville jeg komme tilbake til dere fra Makedonia for at dere skulle se meg vel av sted til Judea.

¹⁷ Da jeg planla dette, tok jeg det da for lettvint? Eller planla jeg ut fra kjøttet for at jeg skal kunne si både ‘ja, ja’ og ‘nei, nei?’

¹⁸ Men Gud er trofast, derfor ble ikke budskapet til dere et ‘ja’ eller ‘nei.’

¹⁹ For i Guds Sønn Jesus Kristus, han som ble forkynt for dere av meg og Silas og Timoteus, var det ikke ‘ja’ eller ‘nei,’ for i ham var det bare ‘ja.’

²⁰ For så mange som Guds løfter er, blir de til ‘ja’ og ‘amen’ i ham, og det til ære for Gud.

²¹ For han som befestet oss i Kristus, og salvet oss, er Gud.

²² Og det er også han som har satt sitt segl på oss og gitt oss ånden som pant i våre hjerter.

²³ Nå kaller jeg Gud som vitne for min sjel at det var for å spare dere jeg ikke kom tilbake til Korint.

²⁴ Det er ikke slik at vi vil herske over deres tro, men vi vil samarbeide med dere i glede, for at dere skal stå fast i troen.

¹ Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil komme tilbake til dere med sorg.

² For hvis jeg kommer til dere med sorg, hvem andre har jeg da som kan gjøre meg glad enn dere som jeg har gjort sorgtunge?

³ Jeg skrev som jeg gjorde for at jeg, når jeg kommer til dere, ikke skal bli gjort sorgtung av dem som burde gjøre meg glad. For jeg hadde den tillit til dere at vi alle skulle glede oss sammen.

⁴ I stor trengsel og fortvilelse skrev jeg til dere, og med mange tårer. Ikke for et dere skulle bli sorgtunge, men for at dere skulle kjenne min dyptfølte kjærlighet for dere.

⁵ Men hvis noen har forårsaket sorg, er det ikke bare jeg som sørger, men, til dels, for ikke å ta for hardt i, dere alle.

⁶ Men den straffen som de fleste har påført ham, skulle være nok for ham.

⁷ Nå, derimot, bør dere heller tilgi og trøste ham for at han ikke skal gå til grunne i en enda større sorg.

⁸ Derfor ber jeg dere innstendig om at dere må bekrefte deres kjærlighet til ham.

⁹ Dette skriver jeg også for å prøve dere og for å få vite om dere er lydige i alt.

¹⁰ Alt dere tilgir noen, tilgir også jeg. Og når jeg har tilgitt, hvis det er noe jeg skal tilgi, har jeg gjort det fremfor Kristus.

¹¹ Det gjør jeg for at Satan ikke skal få overliste oss, for vi er ikke uvitende om hva han har i sinne.

¹² Da jeg dro til Troas for å forkynne budskapet om Kristus der, åpnet det seg en dør for meg i Herren.

¹³ Men jeg hadde ikke ro i ånden, for jeg kunne ikke finne vår bror Titus der. Derfor tok jeg farvel med dem og dro videre til Makedonia.

¹⁴ I nåde fører Gud oss alltid til seier i Kristus ved at han åpenbarer duften av vår kunnskap om ham alle steder.

¹⁵ For Gud er vi Kristi duft både for den som blir reddet og for den som går tapt.

¹⁶ Sannelig, for den ene utgjør vi dødens stank, for den andre livets aroma. Men hvem er kvalifisert til dette?

¹⁷ Vi er! For vi er ikke som de mange som forfalsker Guds ord. Vi er oppriktige overfor Gud, og fremfor Gud taler vi om Kristus.

¹ Begynner vi å anbefale oss selv igjen? Eller trenger vi ikke, slik noen andre gjør, anbefalingsskriv eller anbefalinger fra dere?

² Dere er vårt skriv, inngravert i våre hjerter, kjent og lest av alle mennesker.

³ Det er åpenbart at dere er Kristi skriv ved vår tjeneste — ikke skrevet med blekk, men med Den levende Guds ånd. Det er heller ikke innrisset på steintavler, men på kjøttavler — i hjertet.

⁴ Denne tilliten har vi fremfor Gud ved Kristus:

⁵ Vi har ikke selv kunnskap nok til å tenke ut dette, som om det kom fra oss, men vi har vår kunnskap fra Gud.

⁶ Det er også han som har gjort oss i stand til å være Den nye paktens tjenere — ikke etter bokstaven, men i ånden. For bokstaven slår i hjel, men ånden gjør levende.

⁷ For dødens tjeneste, inngravert med bokstaver på steiner, hadde slik en herlighet at Israels sønner ikke kunne se Moses i ansiktet på grunn av denne herligheten — en herlighet som skulle bli borte.

⁸ Hvor mye større i herlighet skal ikke da åndens tjeneste bli?

⁹ For hvis fordømmelsens tjeneste var av herlighet, hvor mye mer skal ikke rettferdighetens tjeneste overgå den i herlighet?

¹⁰ For det som engang hadde sin herlighet, er delvis blitt frarøvet denne herligheten av en herlighet som langt overgår den!

¹¹ Og hvis det som skulle tas bort, var av herlighet, hvor mye større skal ikke den herligheten bli, som skal fortsette?

¹² Og fordi vi har dette håpet, handler vi med stor frimodighet.

¹³ Men Moses la et slør over ansiktet for at Israels sønner ikke skulle se det som til slutt skulle bli tatt bort.

¹⁴ For deres sinn skal være forblindet inntil den dagen det samme sløret ikke lenger skal være et hinder til åpenbarelse når de leser Den gamle pakten, den som Kristus tok bort.

¹⁵ Inntil denne dag, når Moses blir lest, ligger det et slør over deres hjerter.

¹⁶ Det er når de omvender seg til Herren, sløret blir tatt bort.

¹⁷ For Herren er ånden, Og der Herrens ånd er, er friheten.

¹⁸ Men alle vi som med utildekket ansikt avspeiler Herrens herlighet, skal bli forvandlet til Herrens bilde og herlighet; den herlighet som er av Herrens ånd.

¹ Derfor, fordi vi har fått denne tjenesten av barmhjertighet, mister vi ikke motet.

² For vi har tatt avstand fra skammens mørke gjerninger. Vi farer ikke med bedrag eller forvrenger Guds ord. Vi presenterer det i sannhet uten å fremheve oss selv. Vi er alle menneskers samvittighet fremfor Gud.

³ Og selv om vårt budskap er tilsløret, er det bare tilsløret for dem som går tapt.

⁴ For denne tidens gud har forblindet de vantroendes sinn, slik at de ikke kan se at lyset i herlighetens i budskap om Kristus, han som er i Guds bilde, skal skinne for dem.

⁵ For vi forkynner ikke om oss selv, men om Jesus Kristus som Herre, og selv er vi deres slaver for Jesus.

⁶ For Gud som sa at lyset skulle skinne i mørket, har latt det skinne i våre hjerter for å gi oss kunnskap om den Guds herlighet som skal føre oss frem til Kristi nærvær.

⁷ Men vi har denne skatten i leirkar for at den kraften som er over det normale, skal være fra Gud og ikke fra oss.

⁸ Vi har vært i trengsel over alt, men selv om vi har vært i nød og i tvil, har vi ikke gitt opp håpet.

⁹ Vi er forfulgt, men ikke forlatt. Vi er nedslått, men ikke utslått.

¹⁰ I våre legemer bærer vi alltid med oss Herren Jesu død, for at også livet i Kristus skal bli åpenbart gjennom våre legemer.

¹¹ For vi som skal leve, vil alltid bli overgitt til døden med Jesus for at våre liv med Jesus skal bli åpenbart gjennom vårt dødelige kjøtt.

¹² Slik skal døden i sannhet føre frem til liv for oss.

¹³ For vi har selv troens ånd etter det som står skrevet: ‘Jeg har tro, og ved den taler jeg.’ Også vi har tro, og ved den taler vi.  SAL 116,10 

¹⁴ Og vi vet at han som reiste opp Herren Jesus, også skal reise opp oss og stille oss frem for Jesus.

¹⁵ Alt dette er blitt deres gjennom hans overveldende nåde. Vær derfor takknemlige for den store overflod av herlighet som skal bli deres fra Gud.

¹⁶ Derfor mister vi ikke motet. For selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir likevel vårt indre fornyet dag for dag.

¹⁷ Vår trengsel er lett og forbigående, men den skal føre til en overveldende tiders og vedvarende herlighet.

¹⁸ For vi retter ikke blikket mot det synlige, men vi retter blikket mot det usynlige. For det synlige er midlertidig, men det usynlige er i tider.

¹ Vi vet at selv om vårt jordiske hus, dette teltet, går til grunne, har vi en bolig hos Gud — et hus som ikke er håndlaget, men et tiders i himlene.

² For her sukker vi mens vi lengter etter å bli ikledd vårt bosted i himlene.

³ For vi vet at etter at vi er blitt påkledd dette, skal vi ikke bli funnet nakne.

⁴ Mens vi er i dette teltet, sukker vi under våre byrder, for vi vil ikke bli avkledd, men ikledd, slik at det dødelige kan bli oppslukt til liv.

⁵ Dette er Guds hensikt med oss, og han har også gitt oss ånden som pant på det.

⁶ Derfor er vi alltid trygge, for vi vet at når vi blir avkledd i legemet, blir vi ikledd Kristus.

⁷ For vi lever i troen, og ikke etter det som er synlig.

⁸ Vi er trygge, men det ville glede oss mer å være borte fra legemet og hjemme hos Herren.

⁹ Derfor strever vi, enten vi er hjemme eller borte, etter å være til behag for ham.

¹⁰ For vi skal alle for Kristi domstol. For alle skal få igjen etter deres gjerninger i legemet, enten de er gode eller onde.

¹¹ Fordi vi vet hva det er å frykte Herren, overtaler vi mennesker. For vi er anerkjent av Gud, og vi har tillit til at dere også vil anerkjenne oss i deres samvittighet.

¹² Vi anbefaler ikke oss selv for dere igjen, men vi gir dere en anledning til å glede dere over oss, og at dere skal ha den gleden fremme i deres hjerter.

¹³ For hvis vi er ekstreme, er det for Gud. Og hvis vi er nøkterne, er det for dere.

¹⁴ Vår kjærlighet til Kristus tvinger oss, for vi er overbevist om at én døde for alle, fordi alle var døde.

¹⁵ Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem; han som er blitt oppreist.

¹⁶ Og på grunn av det, skal ingen fra nå av kjenne ham etter kjøttet. For hvis noen også har kjent Kristus etter kjøttet, skal likevel ingen fra nå av lenger kjenne ham etter kjøttet.

¹⁷ Derfor, hvis noen er i Kristus, blir han en ny skapning. Det gamle blir borte, for se! — alt blir nytt!

¹⁸ Men alt er fra Gud, han som forsonet seg med oss gjennom Jesus Kristus og gav oss forsoningens tjeneste.

¹⁹ For Gud, ved Kristus, har forsonet seg med dem av denne verden og tilregner dem ikke lenger deres overtredelser. Og forsoningens ord la han ned i oss.

²⁰ Derfor representerer vi Kristus, som om Gud formaner gjennom oss. Og vi ber dere i Kristi sted: ‘Bli forsonet med Gud!’

²¹ Han^* gjorde ham^** til synd, han som ikke kjente noen synd, for at Guds rettferdighet skulle skje.  ^*Gud  ^**Jesus

¹ Derfor, som hans medarbeidere, trygler vi også dere: ‘Ta ikke imot Guds nåde forgjeves!’

² For han sier: ‘I rett tid hørte jeg deg. På redningens dag hjalp jeg deg.’ Se! — nå er den helt rette tiden! Se! — nå er redningens dag!’  JES 49,8 

³ Vi gav dere ikke en snublestokk, for at vår tjeneste ikke skal få dårlig omdømme.

⁴ Men over alt anbefaler vi oss selv som Guds tjenere med stor tålmodighet i trengsler, nød og elendighet.

⁵ Vi blir pisket, satt i fengsel, utsatt for opptøyer, og vi strever i søvnløshet og sult.

⁶ Vi gjør det med renhet, kunnskap, utholdenhet og godhet ved Den hellige ånd, og med oppriktig kjærlighet.

⁷ Vi har sannhetens ord og Guds kraft, og vi har rettferdigheten som våpen både i vår høyre og venstre hånd.

⁸ Om vi blir æret eller vanæret, snakket ondt eller godt om, så feiltolker vi ikke i forhold til sannheten.

⁹ Vi var som ukjente for dem som kjente oss, og vi var døende, men se! — vi lever! Vi ble slått, men ikke drept!

¹⁰ Vi sørget, men vi var alltid glade. Vi er fattige, men har gjort mange rike. Vi har ingenting. Og likevel eier vi alt!

¹¹ Korintere, våre munner er åpne og våre hjerter svulmer for dere!

¹² Vi har ikke snevret inn våre hjerter for dere, men dere har snørt deres sammen for oss.

¹³ Derfor, som en gjenytelse — og nå taler jeg til dere som til barn — la også deres hjerter svulme for oss.

¹⁴ Dra ikke i åk sammen med ikketroende. For hva har rettferdighet å gjøre sammen med lovløshet? Og hva har lyset til felles med mørket?

¹⁵ Og hvilken harmoni er det mellom Kristus og Belial? Og hvilken del har en troende med en ikke-troende?

¹⁶ Og hvilket fellesskap er det mellom Guds helligdom og avguder? For vi er alle en helligdom for Den levende Gud. For Gud har sagt: ‘De skal ta bolig blant oss og leve med oss. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.’  3 Mos 26,12 

¹⁷ Derfor: ‘Kom ut fra dem og vær adskilt,’ sier HERREN* ‘Ikke rør noe som er urent, og jeg skal ta imot dere.’  JES 52,11 

¹⁸ ‘Jeg vil være en Far for dere, og dere skal være mine sønner,’ sier HERREN,^* Den allmektige.  2SA 7,14   ^*JHVH

¹⁹ Fordi dere har fått disse løftene, dere kjære, så rens dere for enhver flekk på kjøtt og ånd for at dere skal gjennomgå en helliggjørelse i frykt for Gud.

¹ Gi oss rom i deres hjerter, for vi har ikke gjort urett mot noen!

² Og ikke har vi fordervet noen eller bedratt noen!

³ Jeg sier ikke det som en fordømmelse, for jeg har allerede sagt at dere er i våre hjerter slik at vi kan dø sammen med dere og leve sammen med dere.

⁴ Vi har full tillit til dere, og derfor gir vi dere også omfattende skryt, for dere gir oss stor glede i alle våre trengsler.

⁵ Da vi kom til Makedonia, fikk vårt kjøtt ingen hvile. Vi hadde trengsler over alt. Vi hadde konflikter i det ytre og engstelser i vårt indre.

⁶ Men Gud, han som trøster de nedslåtte, trøstet oss ved Titus’ nærvær.

⁷ Og ikke bare ved hans nærvær, men også ved den trøsten han trøstet oss med. Han fortalte om deres lengsel etter meg, om deres sorg, og om deres iver og omtanke for meg. Og slik ble min glede enda større.

⁸ Men selv om jeg førte sorg over dere gjennom mitt skriv, angrer jeg det ikke, selv om jeg angret med det samme. For jeg så at skrivet også kom til å såre dere, men bare en stund.

⁹ Men nå gleder jeg meg! Ikke fordi jeg førte sorg over dere, men fordi dere har angret dere! For dere ble sorgtunge, og det etter Guds hensikt, for at dere ikke skulle tape noe.

¹⁰ For den sorgen som er av Gud, fører til anger og redning. Men den sorgen som er av denne verden, fører til død.

¹¹ Se! — da dere sørget ved Gud, hvilken innsats det førte til, hvilken arbeidsvilje, hvilken berettiget harme, hvilken ærefrykt, hvilken lengsel, hvilken iver — og hvilken oppreisning! — For i alt har dere vist at dere var rene i denne saken.

¹² Altså, selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av han som gjorde urett, eller på grunn av han som uretten gikk ut over, men for at vår omsorg for dere skulle bli åpenbart for dere fremfor Gud.

¹³ Derfor er det vår trøst at dere er blitt trøstet. Og vår glede er enda større fordi Titus gleder seg. Hans ånd er fornyet av dere alle.

¹⁴ Jeg hadde skrytt av dere til ham, og dere har ikke gjort meg til skamme. For på samme måte som alt vi har sagt til dere, er sant, slik har også vår skryt av dere til Titus vist seg å være sann.

¹⁵ Og hans indre glede over dere blir bare enda større når han husker at dere alle var lydige, og at dere alle tok imot ham med frykt og skjelven.

¹⁶ Jeg er glad for vi jeg kan stole helt på dere!

¹ Og, brødre, vi vil at dere skal vite om den nåden som Gud har gitt til menighetene i Makedonia.

² For under store prøvelser og trengsler er de blitt overveldet av glede, for selv i deres dype fattigdom har de vist stor giverglede.

³ For jeg kan bevitne at de gav over evne, men helt frivillig.

⁴ Og de ba meget inntrengende om å få del i den nåden det er å få fellesskap i tjenesten for de hellige.

⁵ Og det mer enn vi kunne håpe, for først gav de seg selv til Herren og så til oss etter Guds vilje.

⁶ Derfor ba vi Titus om å fortsette innsamlingen av denne nådens gave, slik han også gjorde da han var hos dere.

⁷ Og dere som har overflod i alt — i tro, tale, kunnskap, flid og kjærlighet, vis overflod i denne nådens gave også.

⁸ Jeg sier ikke dette som en befaling, men i sammenligning med andres innsats vil jeg prøve oppriktigheten av deres kjærlighet.

⁹ For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde. Han var rik, men ble fattig for dere, og hans fattigdom ble deres rikdom.

¹⁰ Her er det rådet jeg gir dere til deres eget beste: Det som dere allerede har begynt på, bør dere også ha et ønske om å fullføre, slik dere hadde for et år siden.

¹¹ Fullfør nå det dere fra begynnelsen av hadde bestemt dere for å gjøre. Fullfør det etter hva dere har råd til.

¹² For den som i utgangspunktet er villig, blir verdsatt etter det han har, og ikke etter det han ikke har.

¹⁴ La det være likhet blant dere, for slik tiden er nå, vil den overflod dere har, være med å dekke de mangler de har. Senere skal den overflod de måtte ha, være med å dekke de mangler dere måtte ha.

¹⁵ For det står skrevet: ‘Han som samlet mye, hadde ingenting til overs, og han som samlet lite, manglet ingenting.’  2 Mos 16,18 

¹⁶ Ved Guds nåde har han selv gitt den omsorg for dere som Titus bærer i sitt hjerte.

¹⁷ I sannhet tok han imot oppfordringen, og han handlet med stor iver og etter eget ønske da han skulle komme til dere.

¹⁸ Sammen med ham sender vi en bror som blir høyt verdsatt av alle i menigheten for hans innsats for budskapet.

¹⁹ Og hva mer er, han er blitt valgt ved håndsopprekking av menighetene til å reise sammen med oss med denne nådens gave som tjener til ære for Herren og deres hjelpsomhet.

²⁰ Vi vil med dette unngå enhver kritikk for den måten vi forvalter denne generøse gaven på som vi har fått ansvaret for.

²¹ Derfor vil vi sørge for at vi er verdige, ikke bare fremfor HERREN,^* men også fremfor mennesker.  ^*JHVH

²² Og vi sender vår bror som så ofte har vist stor handlekraft. Og nå har han enda større handlekraft på grunn av den tilliten dere har til ham.

²³ Og hva Titus angår så er han min partner og medarbeider hos dere. Og angående våre brødre så er de apostler fra menigheten til ære for Kristus.

²⁴ Derfor skal dere fremstille dem for menigheten og bevise deres kjærlighet for dem, og de vår skryt til dere.

¹ Om tjenesten til de hellige er det ikke nødvendig å skrive til dere.

² For jeg vet hvor villige dere har vært, noe jeg har skrytt av dere for til makedonierne ved å si at dere fra Akaia var klar for et år siden. Og det har provosert de fleste av dem.

³ Derfor har jeg sendt brødrene til dere for å vise at min skryt ikke var tomt prat, og også til dels fordi jeg hadde sagt at dere var klar.

⁴ For hvis makedonierne kommer sammen med meg og finner at dere ikke er klar, vil jeg — for ikke å nevne dere — bli skamfull over min tillitsfulle skryt av dere.

⁵ Derfor tenkte jeg at det kunne være nødvendig for brødrene å besøkte dere på forhånd, slik at de kunne forberede velsignelsen hos dere. Da kan vi fortelle at den var forberedt som en velsignelse og ikke som en utpressing.

⁶ Det er slik at den som sår glissent, skal også høste glissent, men den som sår med velsignelse, skal også høste med velsignelse.

⁷ Enhver skal gi etter sitt hjertelag, men verken med motvilje eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.

⁸ Gud er mektig til å la all nåde være deres i overflod, slik at dere har til alle deres behov og til en overflod av gode gjerninger.

⁹ For det står skrevet: ‘Han har delt ut og gitt til de fattige. Hans rettferdighet varer i tider.’  SAL 112,9 

¹⁰ Og han som forsyner såmannen med såkorn, forsyner også dere med brød til mat. Han skal mangedoble deres såkorn og øke frukten av deres rettferdighet.

¹¹ Dere skal ha rikdom i alt i all deres giverglede slik at det dere utfører, er i takknemlighet til Gud.

¹² Denne tjenesten og dens innhold er ikke bare for å tilfredsstille de helliges behov, men den vil også øke den store takknemlighet dere har til Gud.

¹³ Dere er betrodd denne tjenesten til ære for Gud på grunn av deres erkjennelse og underkastelse av budskapet om Kristus, og det i et oppriktig fellesskap med oss alle.

¹⁴ Vi ber for dere og lengter etter dere ved Guds overveldende nåde.

¹⁵ Og Guds nåde er en ubeskrivelig gave!

¹ Jeg, Paulus, formaner dere med Kristi ydmykhet og mildhet. For jeg kan være nedslått foran deres ansikter når jeg er blant dere, men frimodig mot dere når jeg er borte fra dere.

² Jeg ber om å slippe å være frimodig når jeg er til stede hos dere, for jeg har tenkt å være modig mot slike som tror at vi lever etter kjøttet.

³ For selv om vi lever i kjøttet, så kjemper vi ikke etter kjøttet.

⁴ De kampvåpen som vi bruker, er ikke kjøttlige, men av Guds kraft, den som kan rive ned festninger.

⁵ For vi vil rive ned tankebygninger og alle stengsler som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar til fange enhver tanke som ikke er til lydighet mot Kristus.

⁶ Og vi er klar til å straffe all ulydighet inntil dere er fullt ut lydige.

⁷ Dere ser etter det ytre. Men hvis noen tror om seg selv at han tilhører Kristus, bør han også ta i betraktning at vi tilhører Kristus på samme måte som han tilhører Kristus.

⁸ Hvis noen vil skryte av de omfattende fullmakter Herren har gitt ham til oppbyggelse, og ikke for å rive ned, skal han ikke bli til skamme.

⁹ Tro ikke at jeg vil skremme dere med mine skriv.

¹⁰ ‘For hans skriv,’ sier noen, ‘er alvorlige og strenge, men når han er personlig til stede, er han svak, og hans ord er foraktelige.’

¹¹ Slike som tror det, bør være klar over at slik mine ord er når jeg skriver til dere når jeg er borte fra dere, slik kan jeg også være i gjerning når jeg er til stede hos dere.

¹² Vi har ikke mot til å regne oss blant, eller sammenligne oss med, slike som anbefaler seg selv. De som måler seg med seg selv, eller sammenligner seg med seg selv, er uten forstand.

¹³ Men vi skryter ikke av oss selv i overmål, men holder oss til det mål og den målestokk som Gud har tildelt oss — et mål som også inkluderer dere.

¹⁴ Men vi har ikke strukket oss for langt, for vi holder oss innenfor vårt område, og det inkluderer også vår forkynnelse av budskapet om Kristus til dere.

¹⁵ Vi skryter ikke av oss selv til overmål, altså av andres innsats. Men vi har det håpet til deres tro at den øker og styrker seg etter vår målestokk, og det i overflod.

¹⁶ For vi forkynner ikke budskapet utenfor vårt område, og vi skryter ikke av oss selv der andre har arbeidet etter vår rettesnor.

¹⁷ For: ‘La den som vil skryte, skryte av Jehovah.’  JER 9,24 

¹⁸ For det er ikke han som anbefaler seg selv, som blir godkjent, men ham som HERREN^* anbefaler.  ^*JHVH

¹ Jeg håper dere kan godta litt av min tåpelighet — ja, dere godtar det.

² For jeg er sjalu på dere med en gudelig sjalusi, fordi jeg har lovet dere bort til en mann. Og jeg vil fremstille dere som rene jomfruer for Kristus.

³ Men jeg er redd for at dere muligens, slik Eva lot seg forføre av slangens list, i deres sinn vil avvike fra deres renhet i Kristus.

⁴ For når noen kommer til dere og forkynner en annen Jesus enn han som vi forkynte, eller dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller noen forkynner et annerledes budskap, godtar dere det og kan så godt leve med det.

⁵ Jeg tror ikke at jeg på noen måte er underlegen i forhold til de mest fremstående blant apostlene.

⁶ Jeg er kanskje ikke så dyktig til å tale, men jeg er det i kunnskap, noe som er åpenbart for dere alle på alle måter.

⁷ Gjorde jeg en synd at jeg ydmyket meg selv for å opphøye dere da jeg forkynte budskapet om Gud gratis for dere?

⁸ For jeg har røvet andre menigheter for å få lønn til å gjøre tjeneste hos dere.

⁹ Og da jeg var til stede hos dere og manglet det nødvendigste, var jeg ikke en belastning for noen. Men brødrene som kom fra Makedonia forsynte meg med alt slik at jeg kunne unngå å være en byrde for dere, noe jeg vil fortsette med.

¹⁰ Og ved Kristi sannhet skal ingen noen gang hindre meg i å skryte av dette rundt omkring i Akaia.

¹¹ Hvorfor? Er det fordi jeg ikke elsker dere? Det vet Gud jeg gjør!

¹² Men det jeg gjør, gjør jeg for å av- skjære muligheten for dem som vil ha muligheten blant dere, og der de måtte være, til å skryte av seg selv, noe dere også vil finne ut av.

¹³ Slike som dem er falske apostler! De er falske arbeidere som har kledd seg om som Kristi apostler.

¹⁴ Og det er ingenting å undre seg over, for Satan selv kler seg om som en lysets budbringer.

¹⁵ Derfor er det ikke noe spesielt at hans hjelpere kler seg om som rettferdighetens tjenere. Deres avslutning skal stå i samsvar med deres gjerninger.

¹⁶ Jeg gjentar: Ingen må tro at jeg er en tåpe! Men hvis dere likevel tror det, så ta da imot meg som en tåpe så jeg kan skryte litt av meg selv.

¹⁷ Men det som jeg sier, sier jeg ikke ut fra Herren, men som en tåpelighet, og ved den skryter jeg av min selvtillit.

¹⁸ Og fordi mange skryter av seg selv etter kjøttet, så skryter også jeg av meg selv.

¹⁹ For dere holder gladelig ut med en tåpe, dere som er så kloke.

²⁰ Og dere holder det ut hvis noen vil legge dere inn under slaveriet, hvis noen vil ete dere ut av huset, hvis noen vil ta fra dere det dere har, hvis noen opphøyer seg over dere og hvis noen slår dere i ansiktet.

²¹ Det er med skam jeg sier dette: Jeg har vært for svak til å ha mot til noe slikt. Men hvis noen har mot til det — og nå sier jeg en tåpelighet — da har også jeg mot til det!

²² Er de hebreere? Det er jeg også! Er de israelitter? Det er jeg også! Er de av Abrahams sæd? Det er jeg også!

²³ Men er de Kristi tjenere? Og nå taler jeg som en tåpe! For jeg overgår dem i strev! Jeg har fått flere piskeslag, og jeg er blitt oftere fengslet, og jeg har i større grad enn dem vært i dødsfare mange ganger.

²⁴ Jødene har fem ganger gitt meg de førti piskeslagene unntatt det ene.

²⁵ Tre ganger er jeg blitt slått med stokker, en gang ble jeg steinet, og tre ganger har jeg forlist. Et helt døgn måtte jeg tilbringe på åpent hav.

²⁶ Jeg har ofte vært ute på reise, jeg har vært i fare på elver, jeg har vært i fare blant røvere, jeg har vært i fare blant mine egne landsmenn. Jeg har vært i fare blant folkeslagene, jeg har vært i fare i byer, jeg har vært i fare i ødemarker, jeg har vært i fare på havet, og jeg har vært i fare blant falske brødre.

²⁷ Jeg har strevd og slitt og har ofte gått søvnløs. Jeg har vært tørst og sulten uten mat og drikke. Og jeg har ofte vært kald og naken!

²⁸ Og dessuten, i tillegg til dette, blir jeg presset dag etter dag i forbindelse med min omsorg for menighetene.

²⁹ Så hvem er svak uten at jeg er svak? Og hvem snubler uten at det brenner i meg?

³⁰ Så hvis jeg må skryte av meg selv, vil jeg skryte av mine svakheter.

³¹ Og Gud, vår Herre Jesu Kristi far, han som er velsignet i tider, vet at jeg ikke lyver.

³² Da jeg var i Damaskus, fikk guvernøren under kong Aretas satt hele byen i beredskap for å pågripe meg.

³³ Men gjennom en vindusåpning ble jeg firt ned langs bymuren i en kurv og unnslapp deres hender.

¹ Det er ikke til det gode at jeg skryter av meg selv, men jeg vil komme med syn og åpenbaringer fra Herren.

² Jeg vet om et menneske i Kristus som for fjorten år siden — om han var i legemet eller om han ikke var i legemet, vet jeg ikke, men Gud vet det — som ble rykket inn i de tredje himler.

³ Og jeg vet at dette mennesket — om han var i legemet eller om han ikke var i legemet, vet jeg ikke, men Gud vet det — ble bortrykket til paradiset.

⁴ Han hørte ord som han ikke kan uttale, og som det er ulovlig for noe menneske å si.

⁵ Ham kan jeg skryte av, for jeg kan ikke skryte av meg selv, bortsett fra mine svakheter.

⁶ Men om jeg skulle ønske å skryte av meg, er jeg ingen tåpe, for jeg sier sannheten. Men jeg vil la det være, for at ingen skal tro bedre om meg enn det de ser og hører.

⁷ For at jeg ikke skulle bli hovmodig av mine omfattende åpenbaringer, fikk jeg en torn i kjøttet. En Satans budbringer slo meg for at jeg ikke skulle bli hovmodig.

⁸ Og den har jeg bedt tre ganger til Herren om at han måtte fjerne.

⁹ Men han sa: ‘Min nåde er nok for deg, for min kraft skal bli utøvd ved din svakhet.’ Derfor skryter jeg heller av mine svakheter fordi Kristi kraft hviler over meg.

¹⁰ Derfor gleder jeg meg over min svakhet når jeg blir utsatt for fornærmelser, for mishandlinger, forfølgelser og trengsler for Kristus. For når jeg er svak, da blir jeg også sterk.

¹¹ Er jeg blitt en tåpe med mitt skryt? I så fall drev dere meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for jeg er langt fra mindreverdig i forhold til de mest fremtredende av apostlene, selv om jeg er ingenting.

¹² Tegnet på en sann apostel er gjennomføringen av alle hans vedvarende tegn, under og kraftfulle gjerninger.

¹³ For hva mangler dere i forhold til resten av menighetene, bortsett fra at jeg ikke var en byrde for dere? Tilgi meg den uretten.

¹⁴ Se! — for tredje gang kommer jeg til dere! Men jeg skal ikke bli til byrde, for jeg vil ikke ha det som er deres, men dere selv. For barna skylder ikke å samle inn til foreldrene, men foreldrene til barna.

¹⁵ Jeg skulle gladelig delt ut alt til dere av det jeg har tatt inn, hvis det ikke var så at dess mer overstrømmende jeg har elsket dere, dess mindre har dere elsket meg.

¹⁶ La det være, for jeg skal ikke være til byrde for dere, men jeg har vært slu og tatt dere med list.

¹⁷ Men ble dere bedratt av noen som jeg sendte til dere?

¹⁸ Jeg måtte trygle Titus om å dra til dere. Og hva med de brødrene som jeg sendte sammen med ham, bedro de dere? Handlet de ikke i samme ånd? Og vandret de ikke etter samme spor?

¹⁹ Tror dere fremdeles at vi forsvarer oss overfor dere? — Vi taler fremfor Gud ved Kristus. Og alt, kjære, er til deres oppbyggelse.

²⁰ Jeg er redd for at når jeg kommer, vil jeg ikke finne dere slik jeg ønsker, og at det er strid og misunnelse, vrede, fraksjonsvirksomhet, baktalelser, sladder, hovmod og uorden blant dere.

²¹ Og når jeg kommer, er jeg redd for at dere vil ydmyke meg fremfor Gud, og at jeg skal måtte sørge over alle de tidligere syndene som dere verken har angret på eller har renset dere for, og over den seksuelle umoralen og de utskeielsene dere har begått.

¹ Dette blir nå tredje gang jeg kommer til dere. ‘Ved to eller tre vitners utsagn, skal hvert ord stå fast.’  5 Mos 19,15 

² Jeg har sagt det før — jeg sa det allerede da jeg var til stede hos dere for andre gang — og nå skriver jeg det samme mens jeg er borte fra dere: De som tidligere syndet, og alle de andre blant dere, skal jeg ikke spare når jeg kommer tilbake til dere.

³ For dere vil ha bevis for at det jeg sier er fra Kristus, han som dere har i dere. Og han er ikke i svakhet, men i styrke.

⁴ For selv om han ble staurfestet^* i svakhet, lever han ved Guds kraft. Også jeg er svak, men jeg lever med Guds kraft i meg.  ^*gr. stauroo = staure

⁵ Vurder dere selv om dere er i troen! Sett dere selv på prøve og erkjenn overfor dere selv om Jesus Kristus er i dere, for at ikke noen av dere skal bli avvist.

⁶ Jeg håper å erkjenne at dere ikke er avvist.

⁷ Jeg ønsker ved Gud at ingen av dere gjør noe ondt slik at det vil vise seg at dere er godkjent, for den som gjør ondt, vil bli avvist.

⁸ For ingen makter noe i strid mot sannheten, men i pakt med sannheten.

⁹ Vi blir glade når dere er svake, for da blir dere sterke. For også dette ønsket har vi for dere: Deres fullkommengjørelse.

¹⁰ Derfor skriver jeg dette mens jeg er borte fra dere for at jeg vil være mild, og ikke streng, når jeg er til stede hos dere. For etter den fullmakt Herren har gitt meg, skal jeg bygge dere opp og ikke rive dere ned.

¹¹ Så gjenstår det, brødre, at vi gleder oss over deres gjeninnsettelse, og vi ber om det som dere selv ser frem til: Å leve i fred som fredsskapere i Guds kjærlighet og fred.

¹² Hils hverandre med et hellig kyss.

¹³ Alle de hellige hilser dere.

¹⁴ Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds fellesskap være med dere alle. Amen.