40 år

Amos 4.12: ”Derfor vil jeg gjøre dette med deg, Israel. Og fordi jeg vil gjøre slik med deg, Israel: Gjør deg rede til å møte din Gud!“.Gjør deg rede til å møte din Gud, lød profetens ord.

Slik lyder også Herrens ord til oss i dag. Uansett hvor du er og hvem du er. Ingen av oss har garantien for morgendagen. I dag er frelsens dag. Vi leser om Israel i 4. Mos. 13-14 at Gud ville at de skulle innta løftes landet. Men i trass, så gikk de glipp av den muligheten som Gud hadde lagt til rette for dem. I overført betydning, så tror jeg at Gud har lagt ting til rette for oss. Når vi ser på de tegn og hva som har betydning for om Herren kommer tilbake, så sier Peter et ord i 2.Pet.3.11-12:” Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann”. Her møter vi det samme igjen. Israels vandring i ørkenen skulle være på 2 år, men ble på 40 år. Herren ønsker å hente bruden hjem til seg, men er hun rede til å møte ham? For meg, så er det paralleller her. La meg ta et lite personlig vitnesbyrd. Der jeg vokste opp, var det en god del kristne.Nå en god del år etterpå, er  halvparten av alle de som jeg vokste opp i blant, skilt.  Og en god del av de som var  kristne, er gift opp på nytt. Da jeg var nyfrelst, var dette helt uttenkeligt. Men attetyden har også forandret seg. Når jeg spør dem, så er det alltid at de er den uskyldige parten, derfor er tillatt å gifte seg igjen. Når en sier hva skriften sier, da får en høre at en er lovisk og dømmende, men selv kan de fordømme ikke troende, ufrelste homoseksuelle i verste ordlag og andrre forhold som ikke troende lever under. Med selv vil de  ikke bli forstyret i sin synd. Slik kunne en ha nevnt mange ting. Jeg vet ikke om Jesus kommer igjen i år eller om 40 år. Men skulle Herren kommet igjen i løpet av dette året, så hadde det kanskje foregått i det stille? Hadde det vært en jublende og seirende skare? Det står ivertfall i Guds ord, “ For så mange som drives av Guds ånd, de er Guds barn. Jeg kan ikke se at kristne som fordømmer ikke troende i harde ordlag men selv lever imot hva Guds ord sier lever livet med Herren! Videre: Men om noen ikke har Kristi ånd, da hører han ikke Kristus til” (Rom.8.14 og 9b). Dette er noen veldig klare og sterke ord. Jeg tror ikke de som ikke tar et oppgjør med sin egen synd, har Den Hellige Ånd.
Med andre ord, vi kan “godkjenne” hverandre. Vi kan innbille oss ting. Men det er Gud, den allmektige, som avgjør alt, ikke vi. Han er det vi alle mennesker skal gjøre regnskap for. Av Israels menighet som gikk ut av Egypten der en anslagsvis skare på 3 millioner så var det kun 2 som kom inn i landet og det var 2 menn som hadde en annen ånd og et annet sinnelag ( 1.Kor. 10). Jeg håper at det er flere enn 2 i Norge, det er derfor det er så viktig å være rede til å møte Jesus hver dag, vi må leve som om dagen i dag er den siste vi har igjen før Jesus kommer å henter bruden hjem til seg før den Antikristelige trengsel går over jorda!

Etter min oppfatning, så er det større likheter med oss som er Kristne i Norge i 2007, med Israels barn i ørkenen, enn de som gikk inn i løfteslandet. Kanskje Herren må drøye med oss i 40 år, før vi er stand til å møte han. Men da blir det kun dem som har samme Ånd som Josva og Kaleb. Og det blir ikke de som er foreldrer i dag, men barna.Med andre ord, det må en total omveltning til. Guds menighet anno 2007 holder antaglsvis ikke mål! Men menigheten anno 2047 holder kanskje mål? Jeg er ingen profet. Men jeg elsker å granske, grunne og studere bibelen. Den forteller meg, at verken menigheten eller Israel er fullt ut rede for den gjerningen og oppgaven som Gud har for dem.  For meg, så er dette en parallell til menigheten. Derfor blir jeg ikke overrasket om Herren drøyer. Han vil at vi skal være det han har tenkt at vi skal være: En brud som gjør seg rede til å møte sin brudgom. Hvordan skal bruden – menigheten – smykke seg? Med “det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger” (Åp.19.8). Skulle Herren fremdels drøye, så er det med evige og Guddommelige hensikter, han vil at ingen skal komme til skamme, men bli en del av bruden. Når noen skal gifte seg, så prøver de begge å gjør seg mest mulig flid for å tekkes den en skal gifte seg med og se velbehagelig ut. Hvordan er det med menigheten – Jesu Kristi brud? Vil hun tekkes verden? Eller vil hun tekkes han som hun er trolovet med, men skal snart gifte seg med og feire bryllup i sammen med? Er du en Jesu Kristi Brud? Eller lokker og bedrar verden deg? Valget er ditt! For tid og evighet! La deg ikke dåre! Bryllupsklokkene ringer for bruden! Er vi rede til å møte Jesus? Eller har vi verden kjær som Lots hustru? Det som gjør oss rede til å møte vår brugdom, er at vi lever Kristus-livet! Og det er verdens mest vidunderlige og storartete liv, livet i sammen med han som elsker oss og har oss inderlig kjær!