Guds rike: nåværende eller fremtidige?
av Anthony Buzzard
"In the Book of Acts Guds rike var fortsatt den generelle formelen for stoffet for kristen undervisning ..." (Hastings Dictionary of the Bible, Vol. II, s. 855).
På leppene Jesu begrepet Guds rike utvilsomt oppsummert i hjertet av hans budskap. "Guds rike er det sentrale temaet i Jesu lære, og det innebærer Hele hans forståelse av sin egen person og arbeid" (Theological Word Book of the BibleAlan Richardson, s. 119).
Likevel omfangsrike diskusjoner om betydningen av kongeriket av Gud, i hjertet av evangeliet forkynt av Jesus, og derfor den kristne evangeliet, fortsetter å forlate et inntrykk av at faget er kompleks i det ekstreme, ja at sannheten er nærmest hinsides utvinning. En enorm mengde vitenskapelig energi har gått med til å analysere den bibelske og ikke-bibelsk bevis i et forsøk på å forklare hva Jesus lærte som hans sentrale tema. Kan det virkelig være at vår nye testamente postene gir ingen klar idé om hva Kristus og apostlene ment oss å forstå av Guds rike? Intet mindre enn evangeliets budskap om frelse står på spill.
Nesten alle forfattere om dette temaet er enige om at Storbritannia har både nåværende og fremtidig bruk i undervisningen av det Nye Testamentet. Men det er nåtid referanse som synes alltid å tiltrekke seg mest oppmerksomhet er det inntrykk at Jesus insisterte på at Guds rike hadde ankommet med departementet hans. Hvor dypt at forestillingen er blitt innpodet i oss kan testes ved å spørre i en rekke religiøse sirkler hva som er forstått av begrepet Guds rike. Nesten alltid reaksjonen vil være at det er en gave realitet, et styre på Gud i hjertene til de troende, Kongeriket dermed blir i noen forstand, synonymt med kirken. Nå som vekt kan vel synes overbevisende, hadde det ikke vært for et stort antall imponerende enkle nytestamentlig avsnitt som kategorisk motsier ideen om at Storbritannia var til stede, i den forstand at Storbritannia selv hadde komme med Jesus. Overraskende disse avsnittene synes å ha rømt varsel. Likevel gir den mest åpenbare støtte for at coming av kongedømmet er knyttet overveldende i det Nye Testamentet ikke med departementet om Jesus i Palestina, men med komme Messias i glansen av sitt rike ved slutten av alder (populært, men feilaktig kjent som på slutten av verden). Det er viktig, derfor, ved begynnelsen, for å gjøre en fundamental forskjell mellom proklamasjon av det gode budskap om riket, som er kjernen i departementet for Kristus og apostlene, og fremtiden kommer av kongedømmet som er gjennomgående knyttet til hans komme i herlighet i slutten av "dagens onde alder" (Gal 1:4).
The Coming of the Kingdom
Enhver analyse av gang-element i forbindelse med Guds rike skal ganske naturlig bekymring seg først med det Nye Testamentet bruken av ordet "komme" i referanse til Guds rike. Tenker det Nye Testamentet forfattere i coming i Kongeriket å ha skjedd allerede, eller er det forventet for fremtiden? Straks vi er slått sammen med det faktum at vi er å be hele tiden at Storbritannia bør komme ( "Thy Kingdom come," Matt. 6:10, Lukas 11:2). Jesus var utvilsomt tilstede da disse ord ble sagt, men han oppfordrer sine disipler til å be om coming av kongedømmet! Det er derfor klart at det var ennå ikke kommet, og dette inntrykket forsterkes av det faktum at Jesus talte kort tid før sin død, ventet ikke å drikke igjen av vin til påske cup til Kongeriket hadde komme (Lukas 22:18). Videre Josef av Arimatea, som var en disippel (Matteus 27:57), og derfor forstått troen, var på tidspunktet for korsfestelsen fortsatt venter på at Storbritannia skal komme (Lukas 23:51). Den kommer her er ganske åpenbart fortsatt i fremtiden. Som absolutt bekreftelse på dette finner vi i Lukas 21:31 om at det er den katastrofale fremtidige hendelser som leder opp til avkastningen av Kristus i herlighet som herald også coming av Guds rike: «Når du ser alle disse tingene [advarsel av nær tilnærming til avkastningen av Kristus i herlighet], vite at Guds rike er nær" - "om å komme" (Good News Bible).
Fremtiden Kristi komme i herlighet er dermed avgjørende knyttet komme Kongeriket.
Vi kan legge til disse passasjene avgjørende lignelsen i Lukas 19 der Jesus beskriver seg selv som en adelsmann som skal reise til et «land langt borte» (dvs. til Faderen i himmelen) for å motta hans myndighet til å styre og deretter å komme tilbake som King å etablere kongedømmet. Denne informasjonen er gitt av Kristus til å korrigere misforståelse at Guds rike var å komme umiddelbart (Lukas 19:11). Ifølge Jesus, er det ingen tvil om at det vil komme, men ikke i nærmeste fremtid. Det er betegnende at det var Jesus 'være i sentrum av Jerusalem på den tiden som forårsaket en forventning om at Storbritannia var i ferd med å bli manifestert offentlig. Dette viser at kongedømmet ble forstått som en messiansk regjering, sentrert over Jerusalem, som alle profetene hadde forutsett det. Jesus sier ingenting, og eller etter oppstandelsen, som tyder på at deres forståelse av kongedømmet var fundamentalt galt. Det er bare spørsmålet om tid av dens ankomst som må avklares, og ingen nøyaktige kronologiske data tilbys her eller andre steder i Det nye testamentet slik at innstillingen av datoer. Mye skade har blitt gjort til den nytestamentlige læren om Jesu gjenkomst av dem som bukke til illusjonen om at den nøyaktige tidspunktet for den store hendelse kan bli kjent på forhånd.
Lignelsen i Lukas 19 får to viktige punkter: For det første at kongedømmet ennå ikke hadde dukket opp, sent i departementet av Kristus, og for det andre at det vil vises når Kristus kommer tilbake fra "land langt borte" etter en uspesifisert periode med fravær. Det bør være helt klart at bevisene i Skriften helt negerer det populære konseptet om at Guds rike var komme med departementet om Kristus. I alle tilfeller der det enkle verbet "komme" brukes av kongedømmet, er det en fremtid som kommer som blir beskrevet. (Vi forlater før senere håndfull passeringer som kanskje tilsier, i en annen forstand, tilstedeværelse av kongedømmet i departementet av Kristus.)
«In the Kingdom"
Vi kan nå ganske undersøke en gruppe ord som beskriver en situasjon hvor folk er sagt å være "i kongeriket." Ser det Nye Testamentet tingenes tilstand i nåtid eller framtid? Uttrykket er først funnet i Matt. 8:11, hvor det sies at mange skal komme og hvile med Abraham, Isak og Jacob "i Kongeriket ", mens andre vil bli utstøtt. Hendelsen blir beskrevet er den velkjente messianske banketten, som skal skje på Return of the Lord.
Det er en videre henvisning til denne feiret anledningen da Jesus stater, på den siste påsken, at Han vil ikke mer drikke av vin til påske til Han drikker den ny sammen med disiplene "i Kongeriket "(Matteus 26:29, Lukas 22:16). Her bør bemerkes at" i kongeriket "er parallell til" inntil Kingdom kommer, "bare tre vers senere. En videre passasje gir en like telling bilde fremtidens rike. Jakob og Johannes anmodning fra Jesus fremtredende posisjoner med ham "i Kingdom" (Matteus 20:21). Dette er åpenbart en forespørsel til stillinger i fremtiden messianske Reign, og selv om begjæringen ikke kan gis, Kristus bekrefter realitetene i fremtiden kongedømmet ved å si at de høyeste stillinger i den vil bli tildelt til de som Gud velger (Matteus 20:23). I denne forbindelse må vi refererer også til Matt. 19:28 hvilke likeledes steder innvielsen av regimet til Gud i New Age eller New World (Moffatt og New International Version). Det er da Kristus sitter på tronen av sin herlighet, det vil si "når Menneskesønnen kommer i sin herlighet" (Matteus 25 : 31), og hans myndighet til å regjere deles med apostlene. På samme tid de rettferdige skal "skinne i Kongeriket deres Far "(Matteus 13:43). En kompositt versjon av Matteus og Lukas sin beskrivelse av fremtiden Storbritannia, gir oss det klareste mulig bilde av Hope som besjeler den apostoliske kirke:
«Jeg sier dere positivt," Jesus svarte: "i Reborn verda, når Menneskesønnen tar hans plass på tronen av staten, du også, skal sitte på tolv troner, som regulerer de tolv Israels stammer. You er de som har bodd sammen med meg gjennom alle mine forsøk, og akkurat som min Far har lovet meg sitt rike, det gjør jeg nå lover deg at du skal spise og drikke ved mitt bord i mitt Storbritannia, og du skal sitte på troner som regulerer Israels tolv stammer "(Matteus 19:28, Lukas 22:28, Autentisk New Testament, Oversettelse av Hugh Schonfield).
En slik visjon av New Age, den messianske Era, ville ha blitt godt forstått av de som Jesu samtid som var kjent med skriftene til profetene, for de hadde stadig forutsett en kommende Golden Age of verdensfreden, skal presiderte over av den messianske Konge.
"Entering" og "arve kongedømmet"
Etter å ha fastslått at kommer til kongedømmet blir sett på som fremtiden og er forbundet med Kristi komme i herlighet, og det å være "i kongeriket" er å ha oppnådd en del i den eskatologiske [dvs. fremtidige] Kingdom, vi må nå undersøke den hyppige bruken av ordene "inn" og "arve" med henvisning til Kongeriket. Konseptet med adgang til riket og arv av det er selvsagt grunnleggende til hele Nye Testamentet. Når er dette skje?
Vi finner en utvetydig svar på 25 Matteus, hvor trofaste er invitert til å angi eller arve kongeriket "når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og sitter på hans strålende trone» (v. 31). Dette er ganske åpenbart i fremtiden. Inntreden i Guds rike er ellers likestilt med oppføring i "Life" eller "Livet i den kommende tid" (AV "evig liv"), å bli introdusert av Kristus på hans komme på slutten av dagens alder (Mark 9:30). Disse avsnittene er avgjørende for hyppige referanser til innreise til eller arv av kongedømmet. Alle referere til fremtiden, i Matteus, Markus og Lukas. (I Johannesevangeliet er det en større vekt på livet av Age framover blir opplevd nå, men dette betyr ikke at John ikke dele med sine andre apostler forventningen om den fremtidige offentlige manifestasjon av kongedømmet på Return of the Messias.)
Det viktigste rekke parallelle utsagn av Matthew tilsvarer inntreden i Storbritannia med "inn Life", "bli frelst" og med "spising og drikking i kongedømmet" og "dømmer", som er styrer de 12 stammene i New alder (se Matt. 19:16-28). Her, i hvert fall referansene er til eskatologiske frelse skal gis til de troende i Return of the Messiah, og blant de begreper som brukes for å beskrive denne frelsen arv av Guds rike er den mest fremtredende, som i så mange andre nye testamente passeringer. Ideen til å arve eller inn i riket er avledet fra OT løfter til Israel til å arve og skrive det lovede land, Kanaan. Det Nye Testamentet løftene troende at de vil "inn" og "arve" Israels land og dermed Guds rike på jorden (5:5 Matteus, 5:10 Rev, osv.). Den hebraiske Land løfte, som er på grunnlag av den pakt, har blitt i det Nye Testamentet løfte om fremtiden komme inn i Guds rike.
Mark gir i kapittel 9:43, 47 en klar definisjon av de to mulige skjebne mann. Disse er å "angi liv" eller å "gå inn i helvetes-ild". Det samme faktum kan angis, som Mark rapporterer det som "å gå inn i Guds rike" eller å "bli kastet i helvetes-ild" 9:47) (. Dette viser hinsides tvil at inngangen til Guds rike er en hendelse av fremtiden parallelt i tid med å bli kastet i helvete-ilden. Det er ingen vers i Markusevangeliet som tyder på at Guds rike er til stede. Mark introduserer oss til Guds rike ved å rapportere at Jesus erklærte at den skal være «på hånden» (Markus 1:14, 15), eller "nærmer seg." At dette ikke mente det var til stede er klart fra to viktige fakta. I 14:53 Mark, en fremstående disippel er fortsatt "venter på Guds rike "! Dette var etter korsfestelsen av Jesus. Mark neppe forventer oss til å tro at Storbritannia hadde kommet med departementet om Jesus. Uttrykket" Guds rike er nærmer seg "dukker opp igjen i den parallelle setninger som" slutten er for hånden "(jeg Pet. 4:7) og at" Herrens avkastning er for hånden (Jakob 5:8). I verken fall kan dette bety at disse hendelsene var kommet. De er ventet i fremtiden, som er Guds rike.
Disse grunnleggende fakta ta oss tilbake til begynnelsen av Ministry of John the Baptist. Han forkynte den samme evangeliet som Jesus selv. "Vend om for himmelriket er nær" (Matteus 3:2, 4:17, 23). John plasserer foran oss til store begivenheter i horisonten av hans åndelige visjon. Disse er enten å bli "samlet som hvete på låven" (dvs. inn i England), eller å være "brent opp som agner med uslokkelig ild" (dvs. å gå inn i helvetes-ild).
Fremtiden som Jesus og Det Nye Testamentet ser det gir oss et utvalg av "inn i Kongeriket". som er det samme som å "arve" eller "inn i livet av Age to Come", eller å være "brent opp som agner i helvetes-ild". De to skjebner annonsert i evangeliet, som er gode nyheter så vel som truende News, er å skrive inn "låven eller bålet."
The Kingdom i Apostlenes gjerninger og brevene
Hvis vi slår til bevis utenfor evangeliene, finner vi at Paulus konsekvent bruker begrepet Guds rike å betegne fremtiden belønning og målet for dagens kristenliv. Den, det Theological Word-boken i Bibelen, Blant mange andre myndigheter, bekrefter dette ganske enkelt: "Guds Reign fortsatt skal etableres," som fremtiden messianske Reign. Etter å ha påpekt at det er en referanse til fremtiden Kingdom at Kristus bud Disiplene be, "Thy Kingdom come", denne myndigheten sier:
"Det er generelt i dette [framtiden] forstand at uttrykket Guds rike er brukt i det Nye Testamentet utenfor evangeliene, som viser den messianske kongedømmet som er belønningen, og målet i himmelen av det kristne livet her nede."
Uten tvil, så er Guds rike først og fremst fremtiden Messianske riket, som etableres av Kristus på hans tilbakekomst.
Våre sitatet ovenfor antyder at plasseringen av kongedømmet vil være i himmelen, dvs. ikke her på jorden. Denne populære ideen ble godt avvist av en artikkel som vises i London Ganger av 22 november 1980, der Kenneth Leech sier at å beskrive Guds rike som "overnaturlig" er å gjøre tøv av hele den jødisk-kristne håp for transformasjon av jorden - 'Thy Kingdom come. Skje din vilje på jorden som i himmelen. "Jesus lovet fornyet jorden til sine tilhengere og Abraham, far til alle troende, var ventet å besitter Kanaan (Hebr 11:8). han aldri ennå arvet land (Apg 7:5) og må stige i oppstandelsen å gjøre det.
Som eksempler på referanser til fremtiden Kingdom utenfor evangeliene, kan vi sitere følgende:
Apg 14:22: "Det er gjennom mye trengsel at vi må inn i Guds rike"(Merk de vanlige nytestamentlige tema lidelse nåOg arv av kongedømmet eller Reign så).
James 2:5: Vi er nå "arvinger til Guds rike som Gud har lovt dem som elsker ham" (som ofte ellers i brev, arvinger nå, Arvinger så).
II Peter 1:11: Ved å utvikle Christian kvaliteter karakter nå, "det skal levert til deg inngang til den evige kongeriket vår Herre og Frelser, Jesus Kristus. "
Åp 11:15: "The kongedømmene i denne verden har blitt rike vår Gud ..." (en visjon av fremtiden overføring av makt til Jesus ved hans annet komme).
Kor. 15:50: "kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, dvs. en endring av vår nåværende fysiske legemer i åndelige legemer er nødvendig for fremtiden arv av Guds rike. Dette er avgjørende for argumentet om at Storbritannia er primært framtid i Paulus 'tenkning. Det er umulig for oss å arve kongeriket for tiden. Dette kan bare skje i fremtiden oppstandelse.
Gangene vi har behandlet så langt, både i evangeliene og brevene må sikkert mer enn rettferdiggjør interessant uttalelse av forfatter eskatologi (læren om fremtiden) i feiret Ordbok av Kristus og evangeliene (Vol. I, pp.. 530, 531). Forfatteren henvist til Matteus, Markus og Lukas bare, men hans utsagn er sant for hele Nye Testamentet:
"Det er ingenting i Synoptics [Matt. Mark, Luke] antagonistisk til eskatologiske [dvs. fremtidige] visning av Kongeriket. Riket ikke til stede i enhver forstand ikke gjennomførbare med det faktum at det er også og hovedsakelig fremtiden.... Jesus gjorde ikke distansere seg fra den tradisjonelle oppfatning at enden skulle komme i form av et katastrofalt transformasjon, som kulminerte i advent Messias selv, som skulle komme fra himmelen. Han synes overalt å sette sitt segl dette synet .... Han standhaftig vurdert en endelig underverk ødeleggelse og gjenoppbygging som ville være den perfekte opprettelsen av Guds rike på jorden"(Min uthevelse).
En lignende konklusjon er tegnet av en annen forfatter i samme Dictionary (kjennetegnes ved sin nøkterne sortering av bibelske data) i en diskusjon om den kommende av kongedømmet, vol. I, p. 775. Selv med rette om at det er en følelse som kongedømmet nå er til stede, sier forfatter:
"Vi har lært av Jesus til å tenke på kongedømmet som skal komme. I Herrens bønn har vi begjæringen 'Thy Kingdom come! Og det er mange partier som viser at disse ordene refererer til en stor fremtidig realisering. Men klareste av disse er lignelser vekst: ugresset, den sennepsfrø, surdeig, trekningen-net, frøet vokser i hemmelighet ... . De koble oppfatning av kongedømmet som et åndelig faktum her og nå med at unnfangelse som er eskatologiske og gjelder kongedømmet som et perfeksjonert tingenes tilstand i fremtiden. Det er tydelig at vår Herre aldri mistet synet av den store endelige realiseringen av det ideelle. Han stadig ser på nåtiden i lys av fremtiden, og lærte sine etterfølgere å leve og arbeide med den store ende i sikte »(Lukas 12:37) (min uthevelse).
The Kingdom Forventede
Det er rett at vi vender vår oppmerksomhet til håndfull viktige avsnitt som beskriver Guds rike som på en måte til stede i departementet for Kristus og apostlene, eller faktisk som en gave virkelighet for kristne generelt. Selv om disse skriftstedene representerer en brøkdel av den langt mer tallrike referanser til den fremtidige Guds rike, de er ofte de eneste sitert i moderne diskusjoner av kongedømmet. En fullstendig misvisende inntrykk av dominerende nytestamentlig syn på natur kongedømmet kan dermed bli gitt. Fremtiden Kingdom, så vidt bekreftet gjennom nye testamente og sett på som den store fremtidige utsikter for den troende, er feilaktig referert til som "fullbyrdelse," når henhold til de bibelske forfattere dens fremtid er virkelig begynnelsen av den manifesterte verden Rule of Messias på jorden.
Referansene til Storbritannia som i en viss forstand til stede i departementet Kristi må behandles som spesielle tilfeller, og ikke få lov til å skjule det langt større vekt på kongedømmet som fremtiden. En parallell kan ses i den ikke-bokstavelige oppstandelse omtales av Paulus (Ef 2:6). Dette har allerede skjedd i livet til den troende ved konvertering, men det må aldri få lov til å overskygge eller erstatte den fremtidige mål oppstandelse fra de døde i Kristus (se II Tim. 2:18). At framtidig oppstandelse er for alle de bibelske forfattere stor historisk begivenhet som markerer slutten på den nåværende alder, og innledet den Age of Messias.
Først på en enkelt anledning, er Kristus sitert som å si at Guds rike er kommer over de fra som en demon er exorcised (12:28 Matteus, Lukas 11:20). The Kingdom of Satan hadde da blitt slått i forhold til hver enkelt som ble dermed frigjort fra lenkene av demoniske innflytelse. Dette er svært ulike i omfang sitt fra det universelle seier Riket ved slutten av alder, men det er sikkert, selvfølgelig, en påvente av den endelige triumf. Det bemerkes imidlertid at det samme uttrykket "komme over" finnes i jeg Tess. 2:16, hvor det synes å bety at de på hvem vrede "har kommet" er forutbestemt for fremtiden Guds vrede. De er kandidater for fremtiden hevn av Gud, hva Paulus i det samme brevet kaller "vrede å komme"(Jeg Tess. 1:10). Likeledes å si at kongeriket har" kommet over "et individ kan bare bety at når demonen er fjernet fra ham, han blir en kandidat for fremtiden Kingdom.
Bekreftelse på at dette er riktig forståelse er levert av Moulton og Milligan i deres Vokabular av de greske testamente, S. 331. Evidence from the papyri beviser at parallelle erklæring i Kor. 10:11, på hvem endene av tidene er kommet "betyr" som er arvinger av inntektene av aldre. " Å si at Guds rike har "kommet over" noen kan dermed tyde på at han er arving til fremtiden Kingdom.
Lukas 17:21
For det andre, Luke, bare, poster en episode der Jesus sier at kongeriket er allerede "midt iblant dere" (Lukas 17:21). For å ta denne ene gangen å bety at Storbritannia har nå fullt ankommet og har ingen fremtid virkeligheten er ikke bare å motsi resten av Det nye testamente, men å gjøre Lukas ludicrously inkonsekvent, for bare noen få vers senere er han beskriver Coming of Christ i form av blinkende lyn fra øst til vest, og han senere definerer denne spektakulære og universelt synlig hendelse som coming av Guds rike (Luk 21:31). Det er klart at kongeriket er tilstede blant folk i spesielle forstand at kongen selv er til stede, men gjenkjennes av fariseerne. Det var lite punkt i deres jakt etter en verdensomspennende manifestasjon av kongedømmet, da de hadde mislyktes i å anerkjenne kongen.
For det tredje er trådt i kongedømmet omtalt i en enkelt passasje som en prosess begynnelsen nå (Matteus 23:13). Det er velkjent at alle de store hendelsene i fremtiden må man forvente nå av den enkelte troende. Fremtiden Kingdom konfronterer hver av oss når vi først høre de gode nyhetene av regimet til Gud. I denne forstand den kristne må begi seg ut nå, i dette livet, ved virksomheten å forberede oppføring i Storbritannia på slutten. Oppføringen, sees her som en prosess, begynner i livet. I samme ånd er, Paulus sier ved en anledning (Kol 1:13) at vi har blitt overført til Guds rike ved reddet fra Satanic Kingdom of darkness. Det bør imidlertid være forsiktig bemerkes at han ikke si at vi allerede har nedarva Kongeriket. I samme brev (Kol 3:24) beskriver han den arven som noe ennå ikke mottatt. Resten han fastslår kategorisk at "kjøtt og blod", dvs. mennesker i sin nåværende fysiske tilstand, kan "ikke arve Guds rike" (Kor. 15:50). Han knytter også komme i kongeriket med fremtiden "vises" av Kristus i herlighet (II Tim. 4:1), og dette er hans siste uttalelse på dette sentrale undervisning.
Det vil være hensiktsmessig å inkludere dette punktet bemerkninger av anerkjente jødiske historikeren, dr. Hugh Schonfield, som tilbrakte en levetid forske opprinnelsen til kristendommen og er godt kvalifisert til å kommentere måten det Nye Testamentet sikt Kongeriket Gud har vært skilt fra sin opprinnelige messianske sammenheng.
"Kristne har veldig blandet opp forestillinger om hva som menes med Guds rike. Den rådende oppfatning er at det er en stat eller tilstand som den troende erfaringer, både individuelt og i bedriftsmarkedet livet av kirken som Kristi legeme. Her Kristi styre er realisert. Men bare én passasje i evangeliene - og der av en mistranslation av den greske teksten - er Guds rike eller Kingdom of Heaven representert som noe internt. Men så entusiastiske har Kirken vært å unngå konsekvensene av om Jesus som Messias at det har blinket ut som spesielle fortjeneste ordene "Guds rike er inne i dere» (Lukas 17:21). overalt ellers i de synoptiske evangeliene, i Lukas som i Matteus og Markus, Kongeriket Gud er en tilstand på jorden, skal komme som blir bedt for, der jødene skulle søke etter, strebe etter å være verdig og dermed være i stand til å inngå og som er beskrevet som nær forestående. Det er likestilles med tidspunktet da den messianske Age starter" (For Kristus's Sake, Lagt s.68, uthevelse).
Hvis studenter og expositors av Skriften er å reflektere den sentrale nytestamentlige læren om evangeliet om Guds rike, er det klart at en grunnleggende endring av vekt er nødvendig. Forfatteren hatt anledning til å spørre en engelsk prest hvilken del læren om Jesu gjenkomst spilt i forkynnelsen hans. Svaret var "none at all." Presten så frivillig informasjonen at han spesielt fryktet sesongen Advent i kirken kalenderen, fordi han visste at han var forventet å preke på Kristi komme!
Kongeriket to Come ved Jesu annet komme
Guds rike er i hovedsak knyttet til Second Coming of Christ. Det er det store målet, og målet for det kristne livet nå. Det faktum at vi hører så lite om tilbakeføring av Kristus er et mål på hvor lite vi omsorg for sitt rike. Hvis sendingen prekener kan tas som vanlig, virker det som om hele eskatologiske håp om å komme inn i Guds rike på Return of Kristus har blitt forlatt. Dette kan bety intet mindre enn at hjertet og essensen i kristendommen har blitt forkastet. For nye testamente er grunnlagt på Kristus og hans evangelium Melding av kongedømmet, og at riket er selve grunnlaget for stort håp om at Kristus kommer tilbake for å etablere det. Det er først og fremst som vi har sett, et kongedømme i fremtiden (selv muliggjør at særlig i Evangeliet etter Johannes "Livet" av framtiden alder kan la ut på nå). Det blir ikke noe svar å si at forkynnelsen skal bekymringen seg primært med dydene tro og kjærlighet, for Paulus gjør det klart at utviklingen av disse egenskapene er betinget av ved første grasping håp for fremtiden målet. I 1:4 Col, 5 taler han av "din tro ... og kjærlighet ... [bygd] de Hope reservert for deg." Det er viktig at Hope angis hvis den skal være effektiv som en stimulans til å tro og kjærlighet. Håpet er overalt i det Nye Testamentet rettet mot Return of Kristus og fremtiden Kingdom. Som Alan Richardson sier: "Håp er tvers igjennom eskatologiske, alltid bærer referanse til Return of the Lord Jesus på slutten av alder" (Theological Word-boken i Bibelen, P.109). The Hope hvorpå alt avhenger er overbevisningen om at den strålende Storbritannia skal manifesteres på Return of the Messiah. Vi bør merke i forbifarten at nytestamentlig håp er ikke rettet mot det øyeblikk den enkeltes død, men alltid til Parousia.
For de første kristne, og like for oss hvis vi bare tror, holder det Nye Testamentet ut Hope for deltakelse i den messianske Reign når det kommer. Forbløffende, gjør denne informasjonen liten innflytelse på moderne kirkegjengere, for de har lært å tenke på en målsetting om en helt annen rekkefølge, fås ved hver troende i dødsøyeblikket, og på et sted langt fjernet fra jorden. Det synes sjelden å oppstå til leserne av Skriften at en slik tenkning representerer et radikalt avvik fra visningen av den tidlige kristne. De forventes å arve jorden (Matt. 5:5).
Den, det jord, Fornyet og restaurert under regjeringen av Messias, skulle bli deres Kingdom of Heaven (dvs. et kongerike av guddommelig opprinnelse å komme fra himmelen). Hadde ikke Abraham, far til den nytestamentlige trofaste, lovet den verden som sin arv (Rom 4:13)? Hadde han ikke sojourned i et land som han senere skulle besitte, men han fikk ikke et "firkantet tun" av det under hans liv-time (7:5 Apg, Heb. 8:11 ff.)? I lover jord til disiplene, var Jesus bare bekrefte det som hadde vært håp for de troende i tusenvis av år (se Ps. 37). Disse bibelske fakta er hinsides spørsmålet, og ingen må gå lenger enn en lokal bok-butikk for å bekrefte dem. Den, det Pelican Motiver på Matthew, av JC Fenton, gir oss en enkel definisjon av betydningen av Kingdom of Heaven:
"Jesus lover disiplene himmelriket - som er den største besittelse av alle, å regjere over jorden da Gud begynner å styre ... å være satt over jorden som herskere under Gud (cp. Matt. 25:21,23: «Jeg vil sette deg over mye"). "Disiplene blir trøstet av Gud" når sitt rike kommer og Hans vilje er gjort (6:10). "
Kommenterer den kristne belønning i himmelen, "Fenton sier:« i himmelen »betyr ikke at de vil gå til himmelen (en idé som er sjelden funnet i Det nye testamente), men "med Gud '" (s. 83, min uthevelse).
La leseren søke på sidene av det Nye Testamentet. Han finner ikke noe løfte om en belønning på et sted "utover på himmelen." Den anerkjente New Testament scholar, J.A.T. Robinson, sier sannheten når han sier: "I Bibelen er himmelen steder destinasjonen til å dø" (In the End Gud, S. 105). Den samme påstanden er laget av Robert Girdlestone, MA (Ord i Det gamle testamente, P.267): "Vi har sjelden lest at de fromme vil gå til himmelen, enten ved død eller ved oppstandelsen. Vi er heller fortalt av kongedømmet blir satt opp på jorden, Av en himmelsk by ned fra oven, og tar opp sitt oppholdssted i det nye eller fornyede jorden.
Retur til Pelican Motiver på Matthew, finner vi at i Herrens bønn "disiplene har lært å be først for de kommende av Age to Come, sammenligne arameisk bønn i Kor. 16:21:" Vår Herre Kom ', og Rev 22 : 20: 'Kom, Herre Jesus! "(s. 101). Matteus har mer å si om denne fremtiden kongedømmet i kapittel 19, vers 28. Fenton forklarer at New Age (AV 'Regeneration') refererer til "Riket som den tid da alt vil bli gjort nye, født på nytt fordi Guds vilje skal skje på jorden (6:10 ).... Kristus kommer til å styre . " Disiplene "vil ta del i hans herredømme over New Age" (s. 317). De vil ta del i fornyelsen av verden, og re-opplæring av menneskeheten.
Disse passasjene og mange andre i det Nye Testamentet definere Hope som ligger i sentrum av Herrens bønn: «Thy Kingdom Come!" The Kingdom som vi skal be er intet mindre enn en tilstand på jorden hvor Guds vilje vil være fullt gjennomført. Disiplene skal være medvirkende til å forvalte den guddommelige regel med Kristus, og dermed bruke sine guddommelig gitt myndighet som medherskere i den messianske Kingdom å gjøre størst mulig service. Nowhere imidlertid ikke Det nye testamentet tyder på at denne ideelle tilstanden vil bli oppnådd bortsett fra Return of Christ. Bønnen for riket er dermed i realiteten en bønn for retur av Messias som vil innvie den guddommelige Reign. Dette er sentrale tema for apostolisk kristendom: "Vet du ikke at de hellige skal styre verden?" (Kor. 6:2.) "Hvis vi holde ut med ham, vi skal også regjeringstid som konger sammen med ham" (II Tim. 2:12). Kirken skal "regjere på jorden" (Åp. 5:10).
The Reign of Messias over en fornyet jorden er tross alt den strålende håp uttrykt av alle de gamle testamentets profeter, og etterlengtede av apostlene som gjenopprettelsen av alle ting (Apg 3:21). Dette håper Jesus kom for å bekrefte (Rom 15:8). I denne sammenheng Professor T.F. Glasson bemerkning i hans siste publikasjon "Jesus and the End of the World"Er av største betydning:
«Profetene og salmisten hadde avbildet en æra av fred og rettferdighet som menn ville smi sine sverd om til plogjern. Kristendommen har ingen rett til å forlate disse framtidsbildene: Isa. 2; 11; Ps. 72, og mange andre av lignende type. Å si at disse vil bli oppfylt i himmelen, er å svikte dem. Himmelen er allerede en verden av fred og kjærlighet. Hvis du vil legge den messianske løftene til himmelen er nesten å forkaste dem "(129, s. vekt mine).
"Abandon", "kaste" løfte om en æra av fred og rettferdighet?! Har vi, som så mange tidligere generasjoner, ikke akt budskap profetene, tjenerne og talsmenn for Gud? Dette er akkurat det punktet laget av Kenneth Leech sitert tidligere. Han lader kirker med å ha gjort "et tøv av hele den jødisk-kristne håp for transformasjon av jorden - 'Thy Kingdom Come" Skje din vilje på jorden"." Vil ingen økning i indignasjon over slike engrossalg avhopp fra profetene "visjon?
Tap av Hope and Vision
Den prosessen der kirken opprinnelig mistet sine håp for fremtiden begynte da den forventede annet komme skjedde ikke umiddelbart. I stedet for vedvarende i den tro at løftene Kristi slutt ville finne sin prestasjon i Return of the Lord Jesus å etablere kongedømmet, trakk kirken bak en helt annen håp om sin egen oppfinnelse (med hjelp fra fremmede gresk filosofi), som for å oppnå ved dødsøyeblikket til en himmelsk Kingdom "utover himmelen." Dette håpet har ingen ting å gjøre med den bibelske løfte messianske rike på jorden, og dens aksept som håpet faktisk undervist ved Kristus og apostlene har forårsaket utallige forvirring.
Den falske håp var "safe" i den forstand at det ikke er måten dens oppfyllelse kan bekreftes eller utfordret. Men det var katastrofale, ikke bare som en forvrengning av den apostoliske budskap om det kommende riket, men også fordi det har ranet menigheter noen virkelig svar på krefter ateisme hvis mål det er nok til å erobre verden. Verst av alt det praktisk talt fornekter Messiahship av Jesus, som ifølge den populære oppfatningen, aldri kommer faktisk til jorden som Messias, den ultimate occupant av Davids trone (Lukas 1:32,33), for å få til gjenopprettelsen av alle ting som er temaet for alle gammeltestamentlig profeti (1:6 Ap.gj. 3:21).
Lamentable har også vært Kirkens påfølgende forsøk på å bøye lære av det Nye Testamentet å passe sin egen versjon av målet og hensikten med kristendommen. For det Nye Testamentet er i stor grad uforståelig når leses med den forutsetning at en kristen er å "gå til himmelen" as a disembodied sjel når han dør. Den bibelske syn er at han er til å stige fra søvnen til døden ved oppstandelsen (Dan 12:2) og styre i Guds rike når Kristus kommer (Åp. 5:10). De to systemene kan ikke harmoniserte. Vi må akseptere det ene eller det andre. Det er den eldgamle valg mellom tro gang levert til helgener og tradisjoner menn. Vi ville gjøre det bra å tenke på skarpe ord en fremragende Church of England teolog som påpekte at det fra det andre århundre den greske og romerske sinn, i stedet for den hebraiske sinn, kom til å dominere Kirkens Outlook: "Fra den katastrofe Kirken har aldri tilbake, enten i lære eller i praksis "(Canon Goudge, The Calling of the Jews).
Det er for den enkelte troende, siden skandalen i vår avreise fra apostolisk kristendom, arbeide for å gjenerobre den hebraiske sinnet som dominerer den opprinnelige tro. Dette kan bare oppnås ved å betale hensyn til nye testamente, og legger til side de tradisjonene som har gjort slikt tøv av den apostoliske skrifter.
Oppsummering Data
Det vil være nyttig å gi en fullstendig kartlegging av det Nye Testamentet bruken av begrepet Guds rike (eller Kingdom of Heaven), slik at fakta å vise prominence som den bibelske forfatterne gir til Storbritannia som fremtiden Reign of Christ.
Følgende passasjer i evangeliene refererer til Kommer av Storbritannia, som den store begivenheten i fremtiden. Inkludert er referansene til Kristus "komme i kongedømmet" (dvs. komme å innvie Kongeriket). Det samme klimaks i historien ble sett i en visjonær "preview" på Transfiguration:
Matt. 6:10, Matt. 6:13: den kommende Kingdom forbundet med makt og herlighet, cp. 10:38 Mark, "Kingdom" = "Glory".
Matt. 24:30: Kristi komme i makt og herlighet å etablere kongedømmet. Matt. 16:28, 9:1 Mark, 11:10 Mark ( "de kommende Kingdom"), Lukas 9:28, Lukas 11:2, Lukas 21:31, Lukas 22:18, Lukas 22:30, 23:42 Luke , 43 (Kingdom likestilles med framtidig paradis).
Følgende vers beskriver de hellige som "i Storbritannia,"Men ikke før Kristus kommer: Matt. 5:19 (forbundet med innreise til riket, v.20), Matt. 8:11, Matt. 11:11, Matt. 13:43 (Riket ved slutten av alder), Matt. 21:21, Matt. 26:29, Mark 14:25 (parallell til "den dagen"), Lukas 7:28, 13:28,29 Luke, 14:15 Lukas 22:16 Luke.
Følgende snakker om "inn"Eller"arve"Kongeriket og er forbundet med å oppnå frelse i fremtiden: Matt. 5:20, Matt. 7:21, Matt. 18:3, Matt. 19:23,24, Matt. 21:31, Matt. 25:34 , Mark 9:47, 10:15,23,24,25 Markus, Lukas 18:17, 18:24,25 Luke.
Følgende likestille Kongeriket med fremtidige mål og belønning av det kristne livet: Matt. 5:3,10 ( "er deres himmelriket = arve jorden"), Matt. 6:33 ( "Søk først Kingdom"), Luke 6:20-23 ( "Yours er Guds rike, parallelt med" Du skal bli fylt, skal du ler, fryder på den dag "), Lukas 9:62 ( "fit for Guds rike"), Lukas 12:31.
Følgende henviser til fremtidige Kingdom som aktiviteten av Kristus som Hersker med sine hellige: Matt. 19:28, 22:28 Luke.
Følgende beskriver en "venter på Kingdom" etter Ministry of Kristus er fullført: Mark 15:43, Luk 2:25 ( "venter på trøst for Israel" = "håper på innløsning av Israel" = "venter på Guds rike"Lukas 23:51).
I tillegg til disse konkrete referanser til kongeriket, er det mange passeringer henviser til Kongeriket under annerledes, men tilhørende vilkår - "Life", "Glory", "Salvation", "Hope", "Inheritance", "Life of the Coming Age "(AV" Evig liv "): Matt. 5:5, Matt. 18:18, Matt. 19:17,25, Matt. 19:28 ( «Regeneration", = "New Age"), Matt. 21:43, Matt. 22:2 ( "Wedding-påfyll"), Matt. 25:31,46, Mark 9:43, Mark 10:30, 13:26 Markus, Lukas 18:26.
Lukas 19:11 viser at det var feil å forvente, i Kristi tjeneste, er den umiddelbare utseende Kingdom.The Kingdom å bli assosiert med "return", (v. 12), "før jeg kommer" (v. 13), og "kommer tilbake etter å ha mottatt Kingdom» (v. 15).
Følgende beskriver kongedømmet som "på hånden": Matt. 3:2 (John the Baptist steder innsamlingen av hveten i låven på samme tid som ødeleggelsen av de onde), Matt. 4:17, Matt. 10:7, 1:14 Mark. Hvis disse skriftstedene viser til departementets av Kristus i Palestina, kan de bli krevd av de som ønsker å understreke kongeriket som tilstede da. De er den klart mindretall, men med referanser til kongedømmet som fremtiden.
Følgende avsnitt taler av kongedømmet som, i en annen forstand en nåtid virkeligheten: Matt. 11:12 (blir tatt av vold), Matt. 12:28 (Kongeriket kommet til dere), Matt. 23:14 (oppføring må begynne nå), 10:11 Luke (kongedømmet er kommet nær til dere, dvs. i forkynnelsen av budskap av dens representanter), Lukas 17:21 (kongedømmet er blant dere), Mark 10 : 16, 18:16 Luke (motta riket, dvs. godta meldingen), 16:16 Luke (kongedømmet blir forkynt), Matt. 19:12 (fornektelse av ekteskap på grunn av Kongeriket).
I Apostlenes gjerninger og brevene kongedømmet fortsatt det sentrale tema i forkynnelsen av evangeliet, med tillegg etter oppstandelsen av "Jesu Kristi navn." Den fullstendige beskrivelse av den apostoliske forkynnelse er således "De gode nyhetene om Guds rike og Jesu Kristi navn"(Ap.gj. 8:12), men dette er forkortet hele det Nye Testamentet til" The Message (AV "Ordet") av Kingdom "(Matteus 13:19)," Melding av Gud "(Luk 8:11 ), eller bare "Melding" (Mark 4:15). annet begrep er "the Truth". En sparsom bruk av ord Guds rike eller Reign of Gud er forståelig, siden omtale av et kongedømme også eksplisitt hadde alvorlige politiske implikasjoner som et sensitivt Cæsar ville reagere ufordelaktig.
I Apg Kongeriket først diskutert på lengden av den oppstandne Kristus og hans apostler (Apg 1:3). Det gjenstår sentrum for interessen i den messianske Community. Dette er bevist ved alle viktige spørsmål satt av apostlene til Jesus om tiden for gjenopprettelsen av kongedømmet (Apg 1:6). Dette var imidlertid ikke å bli avslørt. Likevel er det ingen tvil om at det vil slutt skal gjenopprettes (Apg 3:21). (Restaurering var det riktige uttrykket, fordi Guds rike hadde eksistert i en provisorisk skjemaet under David, stamfar til Jesus, II Chron. 13:8). Jesus ble til slutt å sitte på Davids trone, ifølge profetiene (Apg 2:30), og som annonsert av Angel (Luk 1:32). Det er helt klart at restaurering ble en fremtidig begivenhet, ganske forskjellig fra de store mengdene Den Hellige Ånd, som skulle oppstå i (da) umiddelbar fremtid, "ikke mange dagene derav" (Apg 1:5). The Message of the Good News of the Kingdom (vises som "Melding" AV "Word") er konstant tema for den apostoliske forkynnelse og kan spores gjennom Apostlenes gjerninger, sammen med de andre sentrale tema oppstandelsen av Jesus. Melding er fortsatt om en fremtidig Storbritannia som vist av Paul er viktig utsagn om at "det er gjennom mye trengsel at vi må gå inn i Guds rike" (Apg 14:22).
I brevene er rike på samme måte i fremtiden belønning og målet med den trofaste menighet (Kor. 6:9, 10, Gal. 5:21, Ef. 5:5). Kristne har blitt invitert inn i det (jeg Tess. 2:12), og må nå gå på en måte befitting sitt høye kall (Jeg Tess. 2:12). The Reign of the Saints hele tiden tenkt som fremtidig: "The Saints skal herske verden "(Kor. 6:2). Kommentarene i International Critical Commentary er viktig her, som viser at "regelen" er den riktige følelsen, ikke bare "uttaler dom over". (Moffatt oversettes: "styrer verden".) Fremtiden regel de hellige er parallell noen få vers senere av påstanden om at «den urettferdige skal ikke arve Guds rike" (Kor. 6:9,10). Dette bekrefter det vi har funnet gjennom evangeliene: at belønningen til de troende er leiarskap med Kristus i kongedømmet den kommende tid. Det vil også forklare den apostoliske insistering på sentrale betydningen av at "fremtidig beboelig verden som vi snakker" (Hebr 2:5).
En undersøkelse av Luke 22 vil vise at utnevnelsen av apostlene å regjere i riket er selve essensen i den nye pakt, ratifisert av blod Herren. (Lukas 22:20) Det greske ordet betyr Covenant (V.22) er funnet i verbal form som "oppnevne" (v.29). Tilkoblingen er umiskjennelig, og viser at de tidlige kristne tenkte på seg selv som Fellesskapet av messianske Reign, de som er utpekt til å styre med Kristus i Storbritannia: "Hvis vi holde ut med ham, vi skal regjere med Ham" (II Tim. 2 : 12); "hvis vi lider med Ham, vi skal regjere sammen med ham" (Rom 8:17). Her, som i 10:37 Mark og Matt. 20:21, finner vi ære og forherligelse parallelt med Storbritannia og Reign. Vi vil derfor være i stand til å forstå hyppige referanser til fremtiden manifestasjon av Kristi herlighet som alternative beskrivelser av fremtiden manifestasjon av hans rike. Vi kan også sammenligne uttrykket "rikdom av herlighet" i Efeserne 1:18, som er enda en circumlocution for kongedømmet som er arv av de hellige (cp. det tyske ordet "Reich", som er roten til ordene Kingdom og Riches). I et av Paulus 'siste uttalelser Kongeriket er igjen assosiert med "vises", er at Kristi komme (II Tim. 4:1).
Det kan være følte at Paulus ser på kongedømmet som på noen måte til stede når han sier at Guds rike er "ikke å spise og drikke, men rettferdighet og fred og glede i ånden" (Rom 14:16). Her begrepet Guds rike refererer til hele prosessen med kristen frelse, den nåværende liv i kirken skal gjenspeile Livet som vil bli gitt i fullt mål når riket er endelig manifestert på Jesu gjenkomst.
Til slutt i boken Åpenbaringen styret til den Hellige er fremtiden: Som Fellesskapet av det nye Israel "konger og prester for vår Gud" (Åp. 1:6), «de [de trofaste] skal herske på jorden" (5:10). «The Kingdoms av denne verden blir kongedømmene vår Gud" ved at Messias skal komme i herlighet (Åp. 11:15), og dette ankomst (Åp 19:6-21) inaugurates tusenårsrikets Storbritannia (Åp 20). Behandlingen som denne passasjen fortsetter å lide i hendene på dem for hvem utsiktene til styret til Kristus og de hellige er tilsynelatende uakseptabel, er bevis for utbredt avslag i kirken sirkler av de sentrale apostoliske håp for etablering av Guds rike på jorden. Overraskelsen og indignasjon som Paulus bedt om å sette spørsmålstegn ved uvitenhet om korinterne - "Vet dere ikke at de hellige skal styre verden?" fortjener en seriøs høring blant moderne troende. I en mørk verden, kunne ikke være mer egnet til å inspirere til håp og utholdenhet enn utsiktene til Return of Kristus for å innvie en gylden æra av fred og rettferdighet: men hvor skal vi finner ut at håp blir proklamert?
Den statistiske bevis for det Nye Testamentet forekomster av begrepet Guds rike poeng utvilsomt til at Storbritannia er i all vesentlighet Grand Event om den kommende messianske Age "som snakker vi" (Hebr 2:5). Det er omtrent sju ganger flere referanser til Storbritannia som fremtiden enn til sin tilstedeværelse i departementet til Kristus og kirken. Disse funnene blir bekreftet av bemerkning av Thayer, Greek-English Lexicon of the New Testament, S. 97: "Men langt oftere [enn referanser til tilstedeværelse] himmelriket er omtalt som et fremtidig velsignelse."
The Kingdom er substansen i Hope som er å opprettholde den troende i livet prøving og lidelse, som forberedelse for livet til den kommende tid. Lest tvil bør forbli i leserens sinn, et enkelt stykke forskning vil klare opp alle vanskeligheter. Det er tatt opp av alle myndigheter at arv som kristne er å besitte er overalt i det Nye Testamentet sies å være stille i fremtiden. De troende er nå "arvtakere", ennå ikke "arvinger" (2,5 James, osv.). "Hva er denne arven?" spør Theological Word boken i Bibelen (s. 113). «Guds rike", "jorden", "evig liv", "frelse'.... 'Guds rike' er den mest karakteristiske beskrivelsen av arven." Dersom arven er fremtiden, og utpekt som Guds rike, så hinsides alle spørsmål Kongeriket er primært og i hovedsak i fremtiden, som manifestasjon av regimet til Kristus og hans hellige på jorden. Dette er stort håp til alle de hebraiske profeter, bekreftet av Jesus Kristus (Rom 15:8), som hjertet av evangeliet om Guds rike. Siden troen er grunnlagt på Jesu ord (jeg Tim.6: 3), bør kirken være opptatt med forkynnelsen av riket (Matteus 24:14). |
