Enhet i troen
Av Steinar Drage
Det er viktig, ja av største betydning at det finnes enhet i troen, om vi skal få oppleve Guds herlighet
og hans mektige hjelp. Paulus sier i 2.kor. 4,13: << Men ettersom vi har den
samme troens Ånd – etter det som er skrevet: Jeg trodde derfor talte jeg
så tror vi, derfor taler vi og…>> Her finner vi troen i entall, men vi
finner denne samme troen virksom i flertall, som forteller om felles tro.
En sammensmelting av troen. Årsaken til at det skjer så lite i våre
forsamlinger, kommer av at det ikke finnes sammensmelting i troen.
Den samme troens Ånd er ikke til stede hos alle. Vi kan si det
slik: Troen på Ordet som bringer frem de medfølgende tegn møter
kritikk og stengte hjerter. Deres liv ligger på et så lavt nivå at de
reagerer negativt på troens tale. Imot den undergjørende troen,
den troen som setter Guds kraft i bevegelse.
Vi ser hvordan det Israel som ble ført ut av Egypten, ble straffet
og døde i ørken, og kom ikke inn i det land som fløt av melk og honning,
selv om Gud hadde talt til dem og gitt dem løfte om å utrydde alle
deres fiender, og føre dem inn i det lovende land. Det var for vantros
skyld de døde i ørkenen. Hebr. 3,19 sier: <<Så ser vi da at det var
for vantros skyld de ikke kunne komme inn>>
Under Nehemias regjeringstid da Jerusalems murer ble bygget opp igjen,
finner vi en underlig situasjon. Da Nehemias kommer med sine dyr
å tjenere var ødeleggelsene så store at han ikke kom fram med sitt
følge i alle ruinene av Jerusalem. Alt var ødelagt. Han ble hindret i å
komme fram. Slik er det også i dag…. Den som vil fram med troens
herlige og frigjørende budskap møter stor motstand, midt i forsamlingen.
Det blir vanskeligere og vanskeligere å tale et Guddommelig budskap
inspirert av den Hellige Ånd., fordi menneskekunnskapen sitter i
høysete i våre menigheter, og den har nedrevet trosmurene og fordervet
Guds veier. Flere menigheter som skulle representere Guds rike på jorden,
en representant for Guds kraft og Guds nådegaver, er i dag blitt motstandere.
Guds kraft er erstattet med menneskelige foretak. Men ingen ting av deres
forsøk kan erstatte Guds kraft og den Hellige Ånds salvelse.
Det gikk tolv speidere inn i Kanaan, for å utforske landet. De fant landet
slik som det var beskrevet av Herren. Det fløt av melk og honning.
Men disse tolv speiderne bevarte ikke troens enhet. Det var bare to
stykker som hadde den virkelige troens Ånd. Josva og Kaleb.
De andremistet troen da de så på kjempene, og ble grepet av frykt så
de talte ille om landet til Israels barn. Da var det kampen begynte
mellom tro og vantro. Vantroen gav opp kampen for det som Gud hadde
lovet dem. Men troen fortsatte å kjempe mot alle satans angrep,
og en dag gikk Josva og Kaleb over Jordan og inntok løftes landet,
mens Israel for vantros skyld døde i ørkenen.
Troens kamp vil bli hard i disse siste dager. Antikristens makt griper
om seg mer og mer. Vi ser allerede dyrets bilde komme til syne i folkehavet.
Prester og profeter går sine egne veier og de taler slik at de vinner menneskers
øre og gunst. De stryker over fasadene med kalk og lir av menneskene
anerkjent som gode hyrder og tilsynsmenn, men åpenbarelsens Ånd har de
mistet for lenge siden. <<Vekterens>> øyne og ører har blitt tilukket av
nåtidens moderne kristendom, er uten liv og salvelse. Basunens klare
tone om herlighet og atskillelse fra denne verden, har blitt fortrengt.
Ildens herlige flamme brenner ikke mer verken på alteret eller i hjertet.
Baals avguder har fått innpass både i våres menigheter og hjem.
Herrens herlighet er bortveket og Israels eldste har vendt ryggen mot alteret, bønnestedet er omgjort til en
tilbedelse av skapelsen i stedet for skaperen. Helligdagens dype stillhet
og fred er forstyrret av forlystelsens og sinns splittelsens demon. I stedet
for stille bønn og fordypelse innenfor Guds ord og tilbedelse i Åndens renhet,
ruser man av sted mot nye opplevelser uten å finne hvile i Gud,
Han som er den mektige skaper av alle ting. Må Gud sende en vekkelse
og føre folket tilbake til de gamle stier igjen, så respekten for det
Guddommelige kan komme tilbake.
Apostlene hadde et hjerte og en sjel. De første kristne hadde også
denne dyrebare erfaring. Det var en trosånd! Derfor kunne slike mektige
under skje. Sjeler ble frelste, syke helbredet, onde ånder ble drevet ut,
og døde sto opp. Får Gud møte sitt folk med en fornyelse i troslivet og
det blir full enhet i Ånden, så vil de samme under skje i våre dager.
Likesom tabernaklet utgjorde et hele i den gamle pakt, der de enkelte
deler var festet til hverandre med lenker av gull, så skal også Guds
forsamling utgjøre et hele av brødre og søstere som er smeltet sammen
i troen og i Ånden. Ja, de er festet til hverandre med kjærlighetens mektige
gullenker. Da skal Guds herlighet fylle hele tabernaklet, Guds menighet! (2.mos.36,9-13 – Efs.4, 11 – 16)
Jesu Kristus Er i dag og i går den samme
ja til evig tid.
(Hebr.13.8)
MENNESKET I GUDS BILDET!
Gud har trukket en skarp linje og skille mellom det Guddommelige og
menneskelige.
Mennesket er jo skapt i Guds bilde men falt, og ble gjennomtrengt av
syndens vesen og natur.
Mennesket har siden syndefallet reist opp erstatnings materialer for
Gud og det åndelige.
Et åndelig menneske kjennemerke er – tilbede Gud i Ånd og sannhet,
menneskelig synspunkt.
Gud tar sikte i ånden. ”Det opprinnelige”.
Det evige dype i mennesket som hever seg over jorden og kjødets natur
og nytelser åndens element i Gud. Paulus sier: Vi som tjener Hans ånd,
ikke for bokstav, men for ånd.
2.kor 3. 6-8
Demonene reagerer ikke for en Gudstjeneste på menneskelig basis.
Det er den åndelige kraft som uroer dem. En mann uroet filisterne, mer
enn hele folket, nemlig Samson. Han var ikke lik andre mennesker,
han var på en særskilt måte inspirert av Gud.
Mennesket må ha noe å tilbe, eller det må bli tilbedt. Mennesket høyeste
åndelige tilfredsstillelse er bønn. Direktekontakt med Gud, Gud setter
derved dine tanker og sinn til å motta Hans evige verdier, og til å
frembringe Hans skatter og åndelige dybder og hemmeligheter ved Ånden,
gjennom bønnens kraft og påvirkning.
Vi skal her se litt på hvor mennesket stiller seg opp mot Gud i avvikelse
fra det Guddommelige, og hvor det menneskelige stilles som en glans og
gloria så menneskene blir opptatt av det, - men hvor Guds kraft knuser det menneskelige, og setter det i bakgrunnen og mørklegger det.
Jesus utvelger 12 disipler fiskere og tollere. Det er basert på ikke
menneskelig utrusning, men på åndelig kraft og inspirasjon, altså avhengi
av Gud og Hans kraft. Helbred syke, driv ut onde ånder, oppvekk døde.
Hør hva jeg sier: ”Du kan aldri lære deg til dette, du kan aldri tale deg frem
til dette. Du kan aldri erverve deg visdom og kunnskap til å utføre dette for
det er en åndelig kraft. En åndelig utrusning gjennom troen på Guds sønn.
JESUS KOMMER SNART!
NU GJELDER DET!
Nu snører det seg sammen, og trådene spinnes til et endepunkt.
Det profetiske Ord går med hast inn i begivenhetens fremtid.
Vi kan klart se konturene av verdens siste krampetrekninger. Og vi kan
avsløre hele situasjonen med et ord: ”maktallianse”.
Gud blåser sitt siste kraftige støt i basunene: Våkn opp min menighet.
I kled deg kraften. Hvem vil tale Herrens Ord. Hvem vil gå med vekke ropet.
Herren søker etter villige kjerter.
Sett basunen for din munn - klar tone – klar Ånd – klar Tro -, klar
overbevisning og klar forståelse av tiden. Våkn opp, hvem vil skille seg
ut fra mengden, hvem vil stille seg på ”offer veien”.
Altså: Guds vekke – rop –det siste mektige Guds rop til sitt likegyldig
søvnaktige og lunkne folk.
Løs deg fra jorden, løs deg fra matrealismen sterke åndsretning.
Arbeid, våk ,be, og vær helliggjort, stå under blodet. Vær fylt av ånden,
den Hellige Ånd, skill edder fra alt urent. Fra alle avvikelser når det gjelder
Hans Ord, vær Gudfryktig. Elsk Herren over alt. Vær brennende i Ånden,
motta kraften til å helbrede syke, avsløre falskneri og hykleri og skille
mellom det menneskelige og det Guddomlige. Rør ikke ved urent, søk
inn i Herrens helligdommer. Få syner, få åpenbaringer, bli ledet av Ånden,
så at den Hellige Ånd får overtaket, over den menneskelige ånd, slik at dere kan bli åndelige personligheter, som bryter ned avguderiet mitt i Guds hus.
AMEN!
GULLKALVEN!
Dette er den Gud som førte oss ut av Egypten, så langt falt de ned i frafall,
og hadde en fast tro på menneskeverk uten Ånd. Jer. 51. 17 – 18
Og når kraften er borte blir det som i: Jer. 51.30
De sitter stille i borgene, deres kraft er borte. Guds lov og Guds kraft var i
tavlene og Moses knuste Gullkalven og den falske Gudstjeneste med disse, og samlet opp ny kraft til å gå videre. En heftig nidkjærhet grep han.
Alt er mulig for Gud!
GOLIAT!
Han var toppfigur som opphøyde over Gud og Israel.
David overtok og beruset både Goliat, det store menneskelige og Saul.
Det som var en gang var Guds salvede, men som nu var en fallen person,
uten Gud.
David beseiret begge disse områdene i Åndens kraft, i det han henvendte seg til en høyere kraft.
Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid. Dersom du kan tro,
så skal du se Guds herlighet. Tro bare at du har fått det, så skal det
vedefares deg.
ALT ER MULIG FOR DEN SOM TROR!
Jesus sa: Hvem enn du er, er du løst fra din vannmakt. Hun reiste seg å
priste Gud.
Til frihet har Kristus frigjort eder, stå derfor fast, og la eder ikke på nytt
ligge under trelldommens åk. Bare dette vil jeg få vite av eder. Hva var
det med lovgjerninger I fikk i Ånden, eller ved troens forkynnelse, så ser vi da at Abraham fikk løfte ved TRO , og ikke ved gjerninger. Abraham
trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
At jeg må få kjenne Han og kraften og Hans oppstandelse – samfunnet
med Hans lidelser.
Gud er en tilflukt for sine.
Herre, noen er som et fast tårn til det løper den rettferdige for å bli berget.
AMEN!
Åndelig fødsel og Åndelig samfunn
Av predikant Steinar Drage
Bibelen taler om forskjellige fødsler. Den taler om naturlig fødsel, syndens
fødsel, løgnens fødsel og om en åndelig fødsel.
Det har grepet mitt hjerte å tenke på at Jesus ble født ved Den Hellige Ånd.
Jesus ble dannet i et menneskeliv i kraft av Den Hellige Ånd. Det heter i
Matt 1,18 – 20 at Maria var fruktsommerlig ved Den Hellige Ånd, og at det var avlet i henne, var av Den Hellige Ånd.
I Luk 1, 35 finner vi det samme: <<Og engelen svarte henne: Den Hellige
Ånd skal komme over deg, den Høyeste kraft skal overskygge deg, derfor skal også det hellige som fødes, kalles Guds sønn>>. Legg merke til uttrykkene: Fruktsommelig ved Den Hellige Ånd; Den høyeste kraft skal
overskygge deg.
Alt som er avlet av Den Hellige Ånd, prøver Satan å gjøre ende på!
Ondskapens krefter satte seg straks i bevegelse for å få avlivet Jesusbarnet, for det var født av Den Hellige Ånd selv.
Det er disse åndelige fødsler Satan frykter også i dag. Hvorfor? Fordi de
bærer den Høyeste kraft med seg, og for den kraft må synd, sykdom,
frykt og død vike.
Ikke alle hadde kontakt eller samfunn med denne åndelige fødsel. Og det
er gripende å merke seg hvilke personer og hvilken ånd og atmosfære de var grepet av som smeltet sammen med denne store profetiske , åndelige fødsel! Vi vil finne en sammensmeltning hos enkelte personer under selve utviklingen av Den Hellige Ånd fostrer. Årsaken til dette var at det fantes likhetspunkter både i budskap og fødsel.
Jeg tenker her på Maria og Elisabeth og Sakarias. Samme engel brakte dem så godt som samme budskap. Til Sakarias lød det: <<Frykt ikke, Elisabeth skal føde deg en sønn, og du skal kalle han Johannes. Han skal fylles med Den Hellige Ånd like fra mors liv. Han skal gå i forveien for ham i
Elias ånd og kraft>> (Luk 1,12)
Til Maria lød budskapet: << Frykt ikke, du skal bli fruktsommerlig og føde
en sønn, og du skal kalle ham Jesus Han skal være stor…>> Her er det brukt det samme uttrykket som om Johannes (v.15)
Når da disse to kvinnene møttes, så bærer de på profeter, og profet ånd,
under sitt bryst. Hva skjer så når de hilser på hverandre? Jo, den ene mors hånd rører ved den andre mors hånd. Fordi de begge bar profetfostre i seg, skjedde det en sammensmelting. Den ytre hilsen var så fullkommen i åndens enhet at den satte det indre fosteret i bevegelse: << Og det skjedde da Elisabeth hørte Marias hilsen, da sprang fosteret i hennes liv, og Elisabeth ble fylt med Den Hellige Ånd>>.
Her ligger en veldig hemmelighet og et stor dyp av uante muligheter, det
vil si dersom det finnes kontaktpunkt til en åndelig fødsel – en åndelig
prediken, en åndelig sang, et åndelig budskap, en åndelig virksomhet,
et åndelig samfunn og felleskap.
Marias hilsen, hennes røst, ja, hele hennes vesen var omsluttet eller
påvirket av Den Hellige Ånd fordi fosteret hun bar på, var avlet av
Den Hellige Ånd. Dette satte fyr i Elisabeth så hun ble fylt av
Den Hellige Ånd, og talte profetiske ord med full røst. Og hvorfor
talte hun profetisk? Jo, nettopp fordi dette fosteret sto i forbindelse med den profetiske ånd. Derfor ble det også flere profetiske utbrudd da
Jesus ble født, for eksempel fra profetinnen Anna Fanuelsdatter og fra
gamle Simon. Disse kjente samfunnet og trådte til og talte profetisk
I Den Hellige Ånds kraft nettopp fordi profetånd møtte profetfødsel.
Ikke alt som fødes frem av kristenfolket, er profetisk eller åndelig,
og det er langt fra alt som er evangelisk. Derfor oppnår en heller ingen virkelig sammensmeltning. Mange undret seg over Elisabeths høye
profetiske utrop, og forsto ingen ting, fordi de var utenfor denne dype og
nådegavene får sin rette plass i gudstjenesten. Så lenge Den Hellige Ånd får virke på jorden, vil profeter fremstå i
Den Hellige Ånds kraft. Midt i vantro, synd og frafall i menneskehavet
vil de rope ut: SÅ SIER HERREN! DEN VEKKELSE SOM FREMSTO PÅ
PINSE-DAG, ER EN ÅNDELIG PROFETVEKKELSE.
AMEN!
Kjerubene
Av Steinar Drage.
I 2 mos. 25 fortelles det om hvorledes kjerubene ble laget, og hva
de ble laget av. De ble laget av gull i drevet arbeid. De ble utskåret
av et stykke gull (en enhet) Her er dype lærdommer – menigheten, så vel som enkelte kristne personer må være utformet etter Ordets enhet, i ett med Guds ord. Gjenfødt ved Guds ord, smeltet sammen med Guds ord, forenet med troen på hele Guds råd til frelse. Ett med den åndelige kraft som har sitt utspring fra Guds ord, der stadsfestet og ledsages av de medfølgende tegn som fornekter seg selv, og tar sitt kors opp og følger Jesus på lydighetens vei.
De skulle strekke sine vinger ut over nådestolen – og der mellom deres
ansikter vendt ned mot nådestolen var stedet hvor offerblodet ble sprengt,
og hvor Herren lot sin røst høre.
Vi leser også om kjeruber som ble laget da Salomo bygget Herrens tempel
2 Kong. 6, 23 –29. v.35
Kjerubene ble her laget av et ”oljetre” og de var 10 alen høye. Begge
kjerubene hadde samme mål og samme skikkelse. Den ene vinge var fem alen Det var 10 alen fra vinge – spenn til vingespiss.
Vi vet at der i Kristi legeme er fem sår, og i hans sår har vi fått legedom
for sjel, Ånd og legeme. Og det gikk 10 dager etter himmelfarten, før åndens dåp ble gitt. I skal få kraft i det Den Hellige Ånd kommer over eder. Kjeruber var et symbol på engler, på livs vesener Gode ånder – tjenende ånder –
Hebr. 1, 13 -14 1. Mos. 32, 1 1. Mos. 48,16 Dom. 6, 21 Es. 63 ,9
Det kan også ha en videre betydning. La oss merke oss flere ting:
1) De var gjort av gull, av et stykke gull
2) De var to – deres oppgave var å beskytte
3) De var gjort av oljetre
4) De hadde samme mål, og samme skikkelse
I Salme. 104,4 leser vi om at Han gjør vitner til sine engler….
Profeten ser et syn hvor han skildrer den lysestake han så. Den var helt
igjennom av gull med sitt oljekar på toppen, og sine syv lamper, og med
syv rør for hver lampe som var på den. Også så han to oljetrær stå ved
siden av den, et på oljekarets høyre side og et på dets venstre side.
Da profeten spør engelen om hva detter er, så får han til svar at ikke ved
makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren Hærskarenes Gud.
Her tilkjennegies at all makt og kraft uten om Åndens kraft er dømt til
å mislykkes. Og som bevis herpå står lysestaken med oljekaret, og de to
oljetrær som en u-gjendrivelig kjensgjerning for Guddommelig åpenbarelse og Hellig Åndens arbeide.
Da profeten vedblir å undre seg over de to oljetrær ved lysestakene s ide,
gir engelen han forklaringer på det Han sier: ”Det er de to oljesalvede
som står hos all jorden herre.
( Sak. 4, 1-9)
I åpenbaringen finner vi to oljetrær og to lysestaker. De to oljetrær er
to vitner – hvorhvitt det er to kjeruber engler, eller om det er to vitner
oppreist på jorden i den tidsepoke for å gjøre tegn og under, og ha den
samme makt som Moses, da han gjorde tegnende for Faraos øyne.
Det er vel neppe gitt noen å si noe bestemt om. Under alle
omstendigheter symboliserer de menighetens Ånds kraft i dens
rette element.
Det tales om to lysestaker, som kan være bilde på den jødiske
menighet og hedningens ”kristne” menighet. Det kan avslutte sitt store
innrykk og autoritet i antikristens tid og atmosfære, nemlig å vise
avkristningens og vantroen og Guds fiendtlighetens krefter, sin store
makt og endelige plan, å samle alt til ett i Kristus Jesus. (Rom 9. 22-24)
Men om Gud, skjønt Han ville, vise sin vrede, og kunngjøre sin makt,
dog i stort langmod tålte vredens kar som var dekket til undergang,
så han også kunne kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar,som han forut hadde beredt til sin herlighet. Til å bli slike kalte Han
også oss, ikke bare av jøder, men også av hedninger (Rom9.25-26)
Det som ikke var mitt folk, vil jeg kalle mitt folk. På det sted hvor det ble
sagt til dem: ”I er ikke mitt folk, der skal de kalles de levende Guds barn”
Legg merke til at der sies at judas barn og Israels barn skal være sammen,
og ta med seg en høvding og dra opp i landet; for stor er Israels dag.
Her ligger både en nasjonal og en åndelig oppreining, og et
Guds inngripende. Nå gjelder å samle Israel fra de forkjellige folkeslag
tilbake til sitt land. (Esk 37,22)
Herren vil gjøre dem til et folk, de skal ikke mer være to folk og dele
seg i to riker. Samtidig som det ligger en åpenbaring at Israel var
forkastet av Herren, så vel som hedningene var det, og at en dom forestår
over hele den hedeske verden, men hva Herren også skal forene jøder og hedninger til sitt utvalgte folk: Si da til eders folk, og til eders
brødre: Ammi det er: ”Du mitt folk! Og til eders søstere: Ruhama –
Det er: ”Du som har fått miskunn”
Her skilles ut to grupper. Hedninger og Jøder samles til et stort lys i Herren, mens der på den andre side forenes Jøder og hedninger i sin antikristelige kamp mot det som hører det Guddommelige autoritet i Jesu Kristi legeme, en bekjennelse og siste utrop om at Kristus kom i kjød, og en åpenbarelse og avsløring av den Ånd som til alle tider er av Gud,
og som alltid har tatt opp kampen mot Antikrist – Ånden !
Her er ikke Jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann
eller kvinne, for I er alle en i Kristus Jesus (Gal 3,28)
Endelig skal de to oljetrær hedninger og jøder, stå ved lysestakens side.
Jesus er menighetens hode. Som kjeruber ved Jesus side i det himmelske tabernakel, vil Hans evige strålelys og glans omkranse Hans hellige kjeruber.
FRELST – FORLØST – FORVANDLET – HERLIGGJORT
AMEN |
