Munnens bekjennelse!
Av Evangelist og bibellærer
Jan Kåre Christensen
Oslo
Jakob 3. 2 Alle feiler vi ofte. Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme.
3 Vi legger jo bissel i munnen på en hest for at den skal lystre oss, og da kan vi styre hele hesten. 4 Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan styres med et lite ror dit styrmannen vil. 5 Slik er det også med tungen: Den er et lite lem, men kan skryte av store ting. Tenk på at en liten ild kan sette den største skog i brann! 6 Også tungen er en ild; som en verden av ondskap står den blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, men selv settes den i brann av helvete. 7 Mennesket er slik skapt at det kan temme alle andre skapninger, både villdyr og fugler, krypdyr og fisk. 8 Men tungen makter ikke noe menneske å temme, skiftende og ond som den er, full av dødbringende gift. 9 Med den lovpriser vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene som er skapt i Guds bilde; 10 fra samme munn kommer det både lovprisning og forbannelse. Slik må det ikke være, mine brødre! 11 Strømmer det vel friskt og bittert vann fra samme kilde? 12 Mine brødre, kan et fikentre bære oliven, eller et vintre bære fiken? Like lite kan en salt kilde gi ferskt vann.
Munnen eller tungen har veldig mye å si for alt. Likesom et skip blir styrt av et lite ror, blir vi styrt av vår tunge.
En liten ild kan forårsake en veldig ild, slik kan og gjør også vår tunge.
Tungen er med å styre oss i den retningen vårt liv går. Med tungen kan vi både lovprise og forbanne Herren og hans skapning!
Ord. 6. 2 har du bundet deg ved ditt ord, og er du fanget ved det du har sagt.
12. 18 Tankeløs tale stikker som sverd,
men vismenn har legedom på tungen.
15. 1. Milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede.
Tungen sitter slik på legemet og har en slik virkning at det styrer våre liv inn i Guds velsignelse eller uten forbi hans velsignelse.
Vi blir bundet av våre ord og de kan både virke til legedom og de stikker som sverd, alt etter som vi bruker den.
4 En varsom tunge er som et livstre,
Men falskhet på tungen sårer sinnet.
Å lære å evne og bruke tungen rett viser om vi er et fullkomment eller et ufullkomment menneske.
Rom. 10. 9 For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.
Selve frelsen oppnås også ved munnens bekjennelse. Uten en rett og positiv bekjennelse vil vi ikke bli frelst. Vi tror med hjerte men bekjenner med munnen.
2. Kongebok 4. 8 En dag gikk Elisja over til Sjunem. Der var det en velstående kvinne som bad ham inntrengende om å spise hos henne. Og siden ble det slik at han tok inn der og fikk mat hver gang han drog forbi. 9 En gang sa hun til mannen sin: «Hør her! Jeg vet at han som stadig kommer innom oss, er en hellig gudsmann. 10 La oss nå bygge et lite tak-kammer til ham og sette inn en seng, et bord, en stol og en lysestake. Så kan han ta inn der når han kommer til oss.»
11 Da så profeten kom dit en dag, tok han inn i tak-kammeret og la seg der. 12 Så sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Be denne Sjunem-kvinnen komme hit!» Tjeneren ropte på henne, og hun kom bort til ham. 13 Elisja sa til ham: «Si til henne: Du har gjort deg mye umak for vår skyld. Hva kan jeg gjøre for deg? Kan jeg legge inn et godt ord for deg hos kongen eller hærføreren?» Men hun svarte: «Jeg bor jo midt iblant mitt eget folk.» 14 «Hva kan jeg da gjøre for henne?» spurte profeten. Gehasi svarte: «Jo, hun har ingen sønn, og mannen hennes er gammel.» 15 Da sa Elisja: «Be henne komme!» Han ropte på henne, og hun kom og ble stående i døråpningen. 16 Profeten sa: «Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i armene.» Men hun svarte: «Nei, herre, du som er en gudsmann, må ikke narre din tjenestekvinne!»
17 Kvinnen ble med barn, og på samme tiden året etter fikk hun en sønn, slik som Elisja hadde sagt til henne. 18 Da gutten vokste opp, hendte det en dag at han gikk ut til sin far som arbeidet sammen med onnefolkene. 19 Gutten sa til faren: «Å, jeg har så vondt i hodet!» «Bær ham hjem til hans mor!» sa faren til gårdsgutten. 20 Han tok og bar ham hjem til moren, og gutten satt på hennes fang til middag; da døde han. 21 Hun gikk da opp og la ham på gudsmannens seng. Så lukket hun døren og gikk ut.
22 Kvinnen ropte på mannen sin og sa: «Send meg straks en av tjenesteguttene med et esel! Jeg skal skynde meg til gudsmannen, og så kommer jeg tilbake.» 23 Han spurte: «Hvorfor vil du dra dit i dag? Det er jo verken nymånedag eller sabbat.» Hun sa: «La meg dra likevel»! 24 Så salte hun eselet og sa til tjenestegutten: «Driv det av gårde, og stans meg ikke mens jeg rir, uten at jeg ber deg om det.»
25 Så drog kvinnen av sted og kom til gudsmannen på Karmel-fjellet. Da han så henne langt borte, sa han til Gehasi, tjeneren sin: «Se, der kommer kvinnen fra Sjunem! 26 Skynd deg i møte med henne og si: Står det bra til med deg og mannen din og gutten?» «Ja, det står bra til,» svarte hun. 27 Da hun kom opp på fjellet til gudsmannen, slo hun armene om føttene hans. Gehasi gikk fram for å jage henne bort; men gudsmannen sa: «La henne være! Hun har sorg i sinnet, men Herren har skjult det for meg og har ikke latt meg få vite det.» 28 Kvinnen sa: «Herre, har jeg bedt deg om en sønn? Jeg sa jo at du ikke måtte narre meg.»
29 Da sa Elisja til Gehasi: «Spenn beltet om livet, ta staven min i hånden og gå av sted! Møter du noen på veien, så hils ikke på ham, og hilser noen på deg, så svar ham ikke! Du skal legge staven min over guttens ansikt.» 30 Guttens mor sa: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever: Jeg går ikke fra deg!» Da stod profeten opp og fulgte henne.
31 Gehasi gikk i forveien for dem og la staven over guttens ansikt. Men det var ikke en lyd å høre og ikke noe tegn til liv. Så vendte han tilbake, og da han møtte Elisja, fortalte han at gutten ikke hadde våknet. 32 Da Elisja kom fram til huset, lå gutten død i sengen. 33 Han gikk da inn og stengte døren, så han ble alene med gutten. Han bad til Herren, 34 og så steg han opp i sengen og la seg over gutten med munnen mot hans munn, øynene mot hans øyne og hendene mot hans hender. Da han bøyde seg ned over ham, ble guttens kropp varm. 35 Så stod han opp og gikk en gang fram og tilbake i huset. Da han steg opp i sengen igjen og bøyde seg over gutten, nøs gutten sju ganger og slo øynene opp.
36 Elisja ropte på Gehasi og sa: «Be kvinnen komme!» Han ropte på henne, og hun kom. Da sa profeten: «Ta gutten din!» 37 Hun kom og falt ned for ham og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Så tok hun gutten og gikk ut.
Her var det en kvinne som hadde fått et herlig bønnesvar, men bønnesvaret var blitt til en forbannelse. Sønnen som hun hadde fått som svar på bønn var nå død, hva nå?
Når hun ble spurt om hvordan alt sto til sa hun i v. 26 følgende: «Ja, det står bra til,» svarte hun. Dette er et nøkkelvers i forståelsen: «Ja, det står bra til». Det skal alltid være grunntonen i vår bekjennelse og vårt vitnesbyrd, uansett!
Det er viktig av vi tenker gjennom alt som går over våre lepper.
Inn forbi mennesker kan vi si at alt går bra. Infobit oss selv og Satan og hans demon hær, ja også englene. Men inn forbi Gud skal og trenger vi ikke noe slikt, han vet alt uansett.
Hvordan vi handler, taler og er, det er av avgjørende betydning.
Vil du og jeg ha seier i vårt liv som troende? Bekjenn alltid positivt og Guds ord, selv når ting og omstendigheter bytter og går imot.
Men når du er alene med Herren, da kan du senke skuldrene og si det som det er.
Mennesker vil dessverre alltid skuffe deg, Satan vil alltid hate deg og englene vil aldri forstå ditt hjertes dypeste lengsel, det vil kun Gud og ham alene!
Når Profeten kom så kom kvinnen frem med sannheten.
Det er ganger vi skal komme frem med sannheten, og ganger vi ikke skal.
Det er helt greit å være lei seg både på andre mennesker og seg selv. Men er det ditt normale liv har du fått et sykt og farlig åndsliv både for deg selv og andre.
Det er ganger der en skal la fienden få det siste ordet og legge alt i Guds hender.
Det er ganger der en skal stride imot fiende, alt etter hva som tjener Guds rike og din og min sak.
Kvinnen var ikke bitter eller bebreidet Profeten, men bevarte sinnets ro og fikk oppleve en utfrielse og forløsning. Det er avgjørende for ditt bønnesvar og videre ve og vel at du ikke går inn på fienden territorium og lar han diktere livet ditt.
Jeg vet ikke hvorfor noen har seier og noen ikke. Det kan se så likt ut fra utsiden, men når hjerte er fylt med synd, bitterhet og vranghet vil det til slutt innhente deg.
Er ditt hjerte og munnens bekjennelse i samsvar med Guds ord vil det alltid gå til seier, slik er det, jeg taler av erfaring.
Kvinnen her hadde evne og vilje til å holde mote oppe og gå frem med verdighet og hengivelse.
Når du gir etter for presset og lar kjødet løpe løpsk vil det dessverre bli din bane.
Pontius Pilatus viste hva som var rett, det hadde selv hans kone sagt ham. Men han handlet ikke deretter. Slik er det også i dag. Det er hva Gud som sier om oss som alltid er rett. Ikke hvordan vi føler oss eller andre mennesker mener og snakker om oss.
Hvordan er din bekjennelse? Er den i samsvar med Guds ord eller gir du etter hele tiden og hele veien?
Guds ord sier om meg og deg at vår vandring skal bli lysere, herlige og mer og mer vidunderlig hele veien.
Den som taler skal tale som Guds ord.
Kvinnen her hadde visdom, stor innsikt og kjente de åndelige lovene og “reglene” og hun fikk seier, les selv beretningen.
Lider du nederlag så ikke bebreid andre en deg selv. Har andre seier og ikke du, så takk Gud for de som har seier.
Aldri tro at noen kommer lett til det, det er ikke sant. Det er en kamp å utkjempe for alle før eller siden.
Jeg kom fort igjennom både til frelse og åndsdåp, men etterpå har jeg sannelig måtet kjempe mer enn ønskelig.
Det er ingen som de som er åndsdåpen som trenger åndelig veiledning og sunn bibelundervisning.
Bekjenn Guds ord og du vil erfare dets kraft og virkning og gi aldri etter for mennesker og den Ondes press. Presset og kampen er kun for en stund, men seieren med Jesus er evig og for alltid!
Salme 119. 105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.
La det avgjørende og styrende alltid være Guds ord, og hold noen hemmeligheter og åpenbaringer skjult, mennesker vil mange ganger ikke forstå deg og til mer de vet, til mer meninger og synspunkter har de.
La derfor din tale ofte være minimal og la de ugudelige få larme, Herren ler av dem sier han i Salme 2. De religiøse vil også bebreide deg alltid, det er som de er mange ganger styrt av den Onde.
For oss som troende vil det alltid gå og være seier. Fra nå og til evig tid!
Det er i motgang, trengsel og når alle dører virker stengte at vårt sanne jeg kommer frem og det viser hvem vi egentlig er.
Ord. 24. 10. Viser du deg motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.
Men denne dam viste seg å være sterk, meget sterk i prøvelsenes time.
Hvordan?
Ved måten hun brukte munnen og snakketøyet.
Hun bekjente positivt, nesten løgnaktig, men allikevel sant.
Hvorfor?
Salme 31. 16. I din hånd er mine tider; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere!
For et kjødelig menneske så vil det åndelige livet mange ganger virke tom løgnaktig og å trosse seg selv.
Det er det også.
Å følge Herren er skjult for det u gjenfødte og kjødelige menneske.
Jeg hadde en lovende fotballkarriere foran meg, men i dag så ser det det tilsynelatende ut som jeg tok feil.
Men gjør som Asaf i Salme 73 å gå inn i Guds helligdommer og du skjønner og vet at å gå med Gud er og forblir alltid best og herligst!
Når profeten kom, så la hun ut for ham om alt. Det er tider da en skal si ting som det er – og det er tider når en skal ikke gjøre det – det gjelder bare å gjøre og si de rette tinga til rett tid.
Ble hun skuffet? Nei!
Og for en ydmyk innstilling hun hadde også etterpå.
Vi leser i v. 37 Hun kom og falt ned for ham og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Så tok hun gutten og gikk ut.
Når underet hadde skjedd igjen så var fokuset å være en god mor. Ikke å takke profeten eller være så fornøyd med sin egen åndelighet.
Hemmeligheten til et seirende og lykkelig liv med Herren er å være tro.
Det er egentlig ikke mer eller mindre som skal til; å være tro og villig!
Lukas 16. Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.
Tror at denne leksjonen har vært til hjelp for deg?
De lykkeligste og mest fornøyde mennesker på denne jorden er de menneskene som kjenner Herren og har en tale som er i overenstemmelse med hans ord og vilje.
Hvordan vi bruker tungen vår et faktisk en prøve på om vi er et ufullkomment eller fullkomment menneske.
Vi lese innledning fra Jakob 3. tar med v. 2 Alle feiler vi ofte. Den som ikke forgår seg med sine ord, er en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme.
Bekjenn derfor positivt, åndelig og Guds ord, det vil gjøre det overmåte godt.
Du vil spre glede og være en sprudlende person og troende!
Gud er god, ja bare god.
Alt har han gjort vakkert, og skjønner og herligere skal det bli evigheten lang!
La derfor det som går ut av din munn være som de og dem du slipper inn i ditt hjem. Det er de som er velkommen og du stoler på. Det som går it i fra vår munn, det vil også dømme eller eventuelt frikjenne oss inn forbi Faderen.
Matt. 12. 36. Men jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag;
37. for efter dine ord skal du kjennes rettferdig, og efter dine ord skal du fordømmes.
Det er ikke alt som sømmer seg for Konger og Prinsesser å si, en slik er du som en troende, ja enda mer. Du skal være det evigheten lang!
Åpenb. 22. 5. Og natt skal ikke være mere, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem; og de skal regjere i all evighet som Konger (og Prinsesser).
La Kongeverdighet komme og være over deg, ikke minst i vår tale og ved munnens bekjennelse!
Dette er av avgjørende betydning, enten positiv eller negativ. Til liv eller død, til velsignelse eller forbannelse. Valget er den enkeltes, skulle vi forgå oss så er tilgivelse få, men la oss alltid arbeide på vår frelse. Og en del av dette arbeidet er å lære seg å bruke og beherske språkbruken sin!
Ord. 18. 21. Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
Dansk oversettelse: "Tungen er et magtfuldt instrument i dødens eller livets tjeneste; den, der taler meget, må høste konsekvensen af sine ord.”
Tungen er et makt fylt lite instrument og lem på legemet. Vi må høste konsekvensene av våre ord, enten til velsignelse eller forbannelse!
|
