Den røde kvigen!
Av Jan Kåre Christensen
4.Mosebok 19.1. Herren sa til Moses og Aron: 2 Dette er et lovbud som Herren har gitt: Si til israelittene at de skal komme til deg med en rød kvige som er uten feil og lyte, og som ikke har hatt åk på seg. 3 Den skal du gi til presten Elasar. De skal føre den utenfor leiren og slakte den mens han ser på. 4 Presten Elasar skal ta noe av blodet fra den på fingeren sin, og sju ganger skal han stenke det bort imot forsiden av møteteltet. 5 Så skal de brenne kvigen mens han ser på. Både huden og kjøttet og blodet skal de brenne, foruten mageinnholdet. 6 Presten skal ta sedertre, isop og karmosinrød ull og kaste det i ilden der kvigen blir brent. 7 Siden skal han vaske sine klær og bade sin kropp, og så kan han gå inn i leiren igjen. Men han skal være uren til kvelden. 8 Den mannen som har brent kvigen, skal også vaske sine klær og bade sin kropp, og han skal være uren til kvelden.
9 En mann som er ren, skal samle opp asken av kvigen og legge den på et rent sted utenfor leiren. Der skal den oppbevares for israelittenes menighet og brukes i renselsesvann til å ta bort synd. 10 Han som samler opp asken av kvigen, skal vaske sine klær og være uren til kvelden. Dette skal være en evig ordning for israelittene og for innflytterne som bor iblant dem.
11 Den som rører ved liket av et menneske, skal være uren i sju dager. 12 Den tredje og den sjuende dagen må han rense seg for synd, så han kan bli ren. Hvis han ikke renser seg den tredje og den sjuende dagen, blir han ikke ren. 13 Hver den som rører ved et lik, ved et dødt menneske, og ikke renser seg for synd, han gjør Herrens bolig uren og skal utryddes av Israel. Siden det ikke er stenket renselsesvann på ham, er han uren. Urenheten henger fremdeles ved ham.
14 Så sier loven: Når et menneske dør i et telt, skal alle som kommer inn i teltet, og alle som er i det, være urene i sju dager. 15 Og hvert åpent kar, som det ikke er lagt lokk på, er urent. 16 Når noen som er ute på marken, rører ved en som er falt for sverd, eller en som er død på annen måte, eller han rører ved et menneskeben eller en grav, skal han være uren i sju dager. 17 Når en vil rense den urene, skal en ta noe av asken etter syndofferet som er brent, ha den opp i et kar og helle friskt vann over. 18 En mann som er ren, skal ta isop og dyppe den i vannet. Så skal han stenke det på teltet, på alle de ting og mennesker som var i det, og på ham som rørte ved et ben, ved en som er drept eller død på annen måte, eller ved en grav. 19 Han som er ren, skal stenke det på den urene den tredje og den sjuende dagen. Når han således har renset ham den sjuende dagen, skal han vaske sine klær og bade i vann. Så blir han ren om kvelden. 20 Den som er blitt uren og ikke renser seg for synd, han skal utryddes av menigheten; for han har gjort Herrens helligdom uren. Siden det ikke er stenket renselsesvann på ham, er han uren.
21 Dette skal være en evig ordning for dem. Han som stenket renselsesvann, skal vaske sine klær. Og hvis noen rører ved renselsesvannet, skal han være uren til kvelden. 22 Alt det den urene rører ved, blir urent, og den som rører ved ham, skal være uren til kvelden.
For mange så vil disse gammel testementelige avsnitt være uten betydning. Men alt er skrevet oss til lærdom. Og det er forbilder og illustrasjoner på vårt liv som troende i dag! Skygger om kommende virkeligheter i Kristus og det nye livet.
Her møter vi Jesus to store tjenester. Som offerlammet og som vår forbeder og Ypperprest for Gud. Og hvordan vi som troende kan leve avsondret fra verden.
Det første vi møter er: Si til israelittene at de skal komme til deg med en rød kvige som er uten feil og lyte, og som ikke har hatt åk på seg. Den skal du gi til presten Elasar. De skal føre den utenfor leiren og slakte den mens han ser på.
Vi leser i Hebr.13. 11 Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn i helligdommen til soning for synd, men kroppene blir brent opp utenfor leiren. 12 Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod.
Jesus led for vår skyld utenfor porten. Jesus ble utestengt og drept ikke for sin egen synd, men for vår. Når Jesus måtte lide så mye, må også vi regne med omkostningen for å vandre med ham i denne verden.
Joh.e.15. 20 Husk hva jeg sa til dere: En tjener er ikke større enn sin herre. Har de forfulgt meg, vil de også forfølge dere. Har de holdt fast på mitt ord, vil de også holde fast på deres.
Legg videre merke til at presten skulle være med, Elieser. Her møter vi noe av det finneste som er i hele Guds ord. Jesus ikke bare sonet synden vår, men han ber for oss i dag. Det er Jesu store tjeneste for oss slik at vi kan leve slik han var i denne verden. Jesu ypperprestelig tjeneste er av stor betydning!
Det første vi skal stoppe med er vårt høye kall. Vi skal leve som Jesus.
1.Joh.b.2. 6 Den som sier: «Jeg er i ham», må leve slik Jesus levde.
Efes.5.1. Ha Gud som forbilde, dere som er hans elskede barn. 2 Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg selv for oss som en offergave, en velluktende duft for Gud.
Dette er vårt høye kall og store oppdrag, å vandre og leve som Jesus denne nåværende onde verden. En umulighet i oss selv, men med Guds hjelp er det mulig. Derfor ber Jesus for oss til vår Far, at vi skal evne og formå det.
Presten her hadde en tosidig tjeneste. Han offret men samtidig tok del i offringen. Jesu ofret seg selv og vi må regne med å bli offret akkurat som Jesus. Ikke med å bli spikret på korset, men å bli utestengt fra denne verden når vi er som Jesu i denne verden.
Presten tok del i ofringen også. Jesu tar del i våre liv i dag og for alltid så lenge vi er på denne jorda ved å være vår store prest innforbi vår Far i himmelen.
1.Joh.b.2.1. Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige.
Hebr.9. 24 For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld.
Alt dette Jesus gjør er for vår skyld. Uten hans omsorg og bønner for oss vil alt håpe være ute. Men Jesus ber for deg og meg, tenk så stort.
Hebr.7.25. Derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem
Videre leser vi: Presten Elasar skal ta noe av blodet fra den på fingeren sin, og sju ganger skal han stenke det bort imot forsiden av møteteltet.
På vår vandring så vil synd, smuss og bekymringer henge seg på oss. Derfor trenger vi ikke blodet bare som engangsrenselse. Blodet gjør oss verdige også til å ha samfunn med Gud hver dag. Selv om vi har synd i våre liv. Ikke åpenbar synd. Vi alle forser oss og ter oss ikke bra på et eller flere plan. Da leser vi at blodet skulle stenkes syv ganger. Syv står for fullkommenhet. Og det finnes et fullkomment blod som gjør den gjerningen for oss slik at vi kan ha et uavbrutt samfunn med Faderen og Sønnen.
1.Joh.1. 6 Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. 7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
Videre leser vi: Så skal de brenne kvigen mens han ser på. Både huden og kjøttet og blodet skal de brenne, foruten mageinnholdet. Presten skal ta sedertre, isop og karmosinrød ull og kaste det i ilden der kvigen blir brent. Siden skal han vaske sine klær og bade sin kropp, og så kan han gå inn i leiren igjen. Men han skal være uren til kvelden. Den mannen som har brent kvigen, skal også vaske sine klær og bade sin kropp, og han skal være uren til kvelden.
Legg merke til utrykket som vi finner her; å brenne kvigen. Dette var en viktig handling.
Dette tror jeg sikter til at både synden i våre liv og vår latente kjærlighet til alt i denne verden skal fjernes.
Jesu gjerning for oss finner vi forbildelig i ham selv.
Gal.1. 4 Han som gav sig selv for våre synder for å fri oss ut av den nærværende onde verden etter vår Guds og Faders vilje.
Denne nåværende verden er ond, selv hvor mye godt vi mennesker får til og det tilsynelatende ser ut. Jesu gjerning innbefatter at vi blir atskilt fra denne verden, men lever for Gud og ham alene.
Gal.6. 14 Men det være langt fra mig å rose mig uten av vår Herre Jesu Kristi kors; for ved det er verden blitt korsfestet for mig og jeg for verden.
Det er mye vi som mennesker kan oppnå i denne verden, også som en troende. Men vi er i denne verden, men skal leve som vi tilhører en annen, Kristus.
Og vi har et rike som kommer. Det er det vi lever for og venter på.
Vi leser videre: Den som rører ved liket av et menneske, skal være uren i sju dager. Den tredje og den sjuende dagen må han rense seg for synd, så han kan bli ren. Hvis han ikke renser seg den tredje og den sjuende dagen, blir han ikke ren. Hver den som rører ved et lik, ved et dødt menneske, og ikke renser seg for synd, han gjør Herrens bolig uren og skal utryddes av Israel. Siden det ikke er stenket renselsesvann på ham, er han uren. Urenheten henger fremdeles ved ham.
Å bli frelst innbefatter store forandringer i våre liv. Når vi er små barn i Kristus er det ikke unormalt å gjøre feil. Men etter hvert så må og skal det bli mindre.
Er man hissig og egen så blir ikke man mild og rolig med en gang etter frelsen. Har en andre områder så er det en prosses som skal pågå. Men lar vi den prosessen stoppe opp så vil vårt samfunn med Faderen og Sønnen forringes. Til slutt kan det bli en åndelig død.
Hver tredje og syvende dag skal en rense seg for synd.
Vi ser hvor nøye Gud er med synd. Det skulle ikke tas lett på.
1.Joh.b.5. 18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.
Det er livsnødvendig å ta seg i vare, eller så kan en bli en frafallen eller en blir liggende etter på veien. En gang frelst er ikke alltid frelst!
I de neste versa omtales det ting som vi uforsett kan havne opp i. Gud behandler oss alltid som barn. Han elsker oss like mye hele veien.
Jeg er en ufullkommen Far men jeg er Far allikevel. Jeg har ønsker og mål for mine barn, og de lever ikke alltid opp til det. Men jeg gir de både en, to og tre nye muligheter. De gjør så godt de kan.
Hvor mye mer overbærende er ikke Gud. Han skjønner at vi kan komme opp i vanskeligheter, men da må vi også gå til han med det. Han vil hjelpe oss i enhver situasjon og i enhver omstendighet.
Hebr.13.5.b. Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg, 6 så vi kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hva kan et menneske gjøre mig?
Av sluttings vis leser vi: Den som er blitt uren og ikke renser seg for synd, han skal utryddes av menigheten; for han har gjort Herrens helligdom uren. Siden det ikke er stenket renselsesvann på ham, er han uren.
Dette skal være en evig ordning for dem. Han som stenket renselsesvann, skal vaske sine klær. Og hvis noen rører ved renselsesvannet, skal han være uren.
Vi leser at muligheten og ønske fra Guds side om renselse og nåde alltid var der, men det både var og er alltid på Guds betingelser. Renselsesvannet og alt annet skulle anvendes akkurat som han hadde foreskrevet, da brakte det velsignelse og aksept hos ham. Hvis en misbrukte eller oversåg hva han sa ble det til ulykke.
Vi kan ikke synse og mene, det er kjødelige og forkastelig for Gud.
Vi møter hele tiden en ensretting hos Gud.
Jeg reiser over fjellet fra Oslo til Vestlandet noen ganger i året. Hver gang må jeg følge den samme veien. Og stole på de samme skilta. Jeg kan overse dem, neglisjere dem eller rett og slett kjøre motsatt vei. Alle ting forteller meg at når jeg følger veien så kommer jeg frem. Selv om det er langt å kjøre.
Slik er også vårt liv som troende. Det er en vei å følge, som er Jesus. Og de skiltene vi skal la oss bli anvist av; er Guds ord. Menneskelagde tradisjoner og våre meninger duger ikke, kun Guds ord. Velsignelsen er knuttet til lydighet!
Salme 119. 4 Du har gitt dine befalinger for at en skal holde dem nøye.
Apgj.4. 12 Og det er ikke frelse i noen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.
Joh.e.14. 4 Og hvor jeg går hen, dit vet I veien. 5 Tomas sier til ham: Herre! vi vet ikke hvor du går hen; hvorledes skulde vi da vite veien? 6 Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig.
Salme 119. 105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti.
Joh.e.17.6.b. Og de har holdt ditt ord. Amen! |
