R.A.Torrey
De kristnes selskap
Det selskap vi velger oss har meget å si for danningen av karakteren vår. De kamerater vi holder oss til, skaper en intellektuell, moralsk og åndelig atmosfære som vi stadig ånder inn. Den åndelige helsen vår blir enten skadet eller oppbygget ved det. Hver ung kristen bør ha noen få utvalgte, intime venner, som han kan tale fritt ut med. Velg ut noen få personer som er omlag på din egen alder, og som du helt kan betro deg til. Vær sikker på at de er virkelig åndelige personer i ordets rette betydning! Mennesker som liker å studere Bibelen, som liker å samtale om åndelige emner, som forstår hvordan en bør be, og som virkelig ber. Mennesker som arbeider ivrig for å lede andre til Kristus.
Vær ikke engstelig om enkelte kristne mennesker er mer ett med deg enn andre. Gud har skapt oss slik. Noen personer føler seg tiltrukket av enkelte mennesker, andre føler seg tiltrukket av andre. Det at du føler deg mer draget til enkelte personer enn til andre, beviser ikke noe ufordelaktig hverken ved deg eller andre kristne. Velg til venner slike som du vet vil fremme ditt åndelige liv!
På den andre siden bør du unngå selskap som er åndelig og moralsk skadelig. Det er klart at vi ikke helt og fullt kan unngå å være sammen med uåndelige mennesker. Undertiden må vi til og med nærme oss dårlige mennesker for å søke og vinne dem for Kristus. Men i slikt selskap må vi alltid være på vakt og alltid prøve å løfte dem opp på et høyere plan. Ellers kommer vi sikkert til å bli trukket nedover. Om du trass i dine beste forsøk finner at et kameratskap er til skade for ditt åndelige liv, så trekk deg tilbake med en gang. Enkelte mennesker omgir seg med en slik kynisme, kritikksyke, urenhet eller noe annet vondt, at det er umulig å være sammen med dem i lengere tid uten å bli besmittet. Det er klart at du må bryte forbindelsen med slike, dersom det ikke finnes noen mulighet til å kunne hjelpe dem.
Men foruten levende mennesker finnes det noe annet som setter sitt preg på ditt liv. De bøker vi leser er våre kamerater. De øver en veldig innflytelse på oss enten til det gode eller til det vonde. Det er ingen ting som kan hjelpe oss slik som en god bok, men det er intet som kan skade oss mer enn en dårlig bok. Biografier om gode mennesker hører til de beste bøkene. Du kan gang på gang lese biografiene om så gode og i sannhet store menn som Wesley, Finney og Moody! Vår tid er full av virkelig godt biografisk stoff. Velskrevet historie er også bra å lese. Det er vel ikke noe studium som er mer praktisk og lærerikt enn studiet av historien. Det er ikke bare lærerikt, men til stor hjelp i åndelig henseende, hvis vi bare er tilstrekkelig våkne til å se Guds hånd i historien og til å se rettferdighetens sikre seier og urettferdighetens uundgåelige straff både med hensyn til enkeltindivider som hele nasjoner.
Blant de skjønlitterære bøker finnes det nok noen som er nyttige, men på dette område bør vi være på vakt. En stor del av denne litteraturen er moralsk sett helt ødeleggende. Mange bøker som ikke er helt igjennom dårlige, gir i hvert fall en falsk oppfatning av livet, og gjør en ukjent for livet slik som dette i virkeligheten er. Å lese for meget oppdiktet stoff skader tankelivet. En inngrodd novelleleser ruinerer sin evne til å tenke klart. Novellene er så fortryllende at de har evne til å fortrenge all annen lesning, som var nyttigere i moralsk og intellektuelt henseende. Vi bør være på vakt, også når vi leser god litteratur, så ikke det gode fortrenger det beste, det vil si at ikke det beste i den menneskelige litteraturen fortrenger det som i høyeste mening er det absolutt beste - Guds bok. Bibelen bør alltid ha den fremste plassen.
Til slutt finnes det et annet slags selskap som også øver stor innflytelse på våre liv. Det er bildene vi ser. Både de bildene vi ser hver dag og de vi bare tilfeldigvis får se, bidrar kraftig til å danne karakteren vår.
En mor hadde to sønner som hun elsket høyt. Det var hennes drøm at begge guttene skulle bli predikanter, men de dro til sjøs. Hun kunne ikke forstå dette, før en av hennes venner en dag gjorde henne oppmerksom på et bilde hun hadde i spisestuen. Bildet forestilte en prektig skute som gikk for fulle seil ut over havet. Hver dag i sitt liv hadde guttene hennes betraktet dette bildet og blitt påvirket av det. Dette skapte en dyp lengsel i dem etter sjøen, som ble avgjørende for deres liv.
Det er mange bilder, som sikkert har vært kunstneriske mesterverk, men som har vakt urene forestillinger, og som har ført mangt et ungt menneske på veien til ruin! Mange av våre kunstsamlinger er så oppblandet med upassende bilder at det neppe er mulig for en ung mann eller kvinne å besøke dem. De urene tankene som slike bilder vekker, forsvinner kanskje på et øyeblikk, men satan er i stand til om igjen og om igjen å fremkalle dem i fantasien og forurense sinnet. Se ikke et øyeblikk på et bilde - hvor god kunstkritikk det enn har fått - hvis det forpester fantasien din med urene tanker. Unngå som gift hvert bilde og fotografi hvis det etterlater en uren flekk i ditt sinn, men la din sjel nyte slike bilder som gjør deg helligere og bedre, mer sympatisk og i beste mening fin!
Be inntil Gud svarer!
Når Han synes ikke å høre med, stole på ham Stillhet
Av R. A. Torrey
(1856-1928)
Det er to passasjer i Evangeliet etter Lukas, som kaster en flom av lys på spørsmålet "Hva slags bønn er det som råder med Gud og får det som søker fra ham?" og også på spørsmålet "Hvorfor er det slik at mange bønner om Guds egne barn kommer kort for å få det vi søker om Gud?"
Den første av disse to avsnittene vil du finne i Lukas 11:5-10; vår Herre Jesus selv er den som snakker:
Og han sa til dem: Hvem av dere skal ha en venn, og skal gå til ham ved midnatt, og si til ham: Venn, lån meg tre brød;
"For en venn av meg i reisen hans er kommet til meg, og jeg har ingenting å stille før ham?
"Og han innenfra skal svare og si, Trouble meg ikke: døren er nå stengt, og mine barn er med meg i sengen, jeg kan ikke stå opp og gi deg.
"Jeg sier dere: Selv om han ikke vil stige og gi ham, fordi han er hans venn, men på grunn av importunity hans skal han stå opp og gi ham så mange som han needeth.
Og jeg sier dere: Be, så skal dere få, let, så skal dere finne, bank, og det skal lukkes opp for dere.
"For hver den som ber mottar, og han som søker findeth, og til ham som banker på skal det bli åpnet.
Be inntil du får bønnesvar!
Den sentrale lærdommen i denne lignelsen vår Herre er: Når vi ber, hvis vi ikke får ting første gang, be igjen, og hvis vi ikke får det andre gang, be en tredje gang, og hvis vi ikke oppnå den hundrede gang, gå på bønn til vi får det.
Vi bør gjøre mye tenking før vi ber om noe av Gud og være klart at vi ber etter Hans vilje. Vi bør ikke rush heedlessly inn i Guds nærvær og be for de første som kommer til hjernen uten å gi riktig tanke til spørsmålet om hvorvidt det er egentlig det vi burde ha. Men når vi har bestemt at vi skulle be om noe, bør vi holde fram med å be før vi får den.
Ordet oversettes importunity i vers 8 er en dypt betydelig ord. Den primære betydning er "shamelessness", dvs den fremlegger vedvarende besluttsomhet i bønn til Gud som ikke vil bli til skamme ved enhver tilsynelatende nektet på sin side å gi ting som vi ber.
Dette er en svært oppsiktsvekkende måte som vår Herre sysselsetter å sette frem nødvendigheten av "importunity" og utholdenhet i bønn. Det er som om Herren ville ha oss til å forstå at Gud ville ha oss til å trekke nær til ham med en resolutt vilje til å skaffe de tingene som vi søker, en beslutning som ikke vil bli til skamme ved enhver tilsynelatende avslag eller forsinkelse på Guds del.
The Syrophenician Woman
Vår himmelske Fader har behag i den hellige dristighet som ikke vil ta nei for et svar. Grunnen til at han gleder seg over er det at det er et uttrykk for stor tro, og ingenting gleder Gud mer enn tro.
Vi har en illustrasjon av dette hellige dristighet i kvinne Syrophenicia i Matteus 15:21 - 28.. Hun kom til Jesus Kristus for å helbrede datteren. Hun ropte: "Vær meg nådig, Herre, du Davids sønn, min datter er hardt ergerlig med en djevel."
Men vår Herre syntes å betale ikke merke til henne: "Han svarte henne ikke et ord." Disiplene tryglet ham og sa: «Send henne, for hun roper etter oss."
På tross av sin tilsynelatende døvhet å klage på henne, holdt hun på gråten. Så snudde han seg til henne med en tilsynelatende mer positive avslag: «Jeg er ikke sendt til andre enn de fortapte får av Israels hus", og hun var ikke i Israels hus.
Da hun tilba ham og holdt på å ringe til ham og sa: «Herre, hjelp meg."
Så kom det nesten ser ut til å være en grusom avslag: "Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det til hundene."
(Ordet han brukte for hunder var en merkelig ord som betydde en liten hund, og var slett ikke så sterke som det ser ut, selv om det var et klart nei til å høre hennes bønn. Men som vi skal se, vår Herre var bare å sette sin tro på prøve at hun kan få en enda større velsignelse.)
Så sa hun, "Sannhet, Herren: men hundene spiser av smulene som faller fra deres herres bord." Hun ville ikke ta nei for et svar.
Og så kom en av de mest vidunderlige ord fordømmelse som noensinne har falt fra leppene til vår Herre:
"Jesus svarte og sa til henne: O kvinne, stor er din tro bli det for deg selv som du vil. Og hennes datter ble helbredet fra samme stund."
Sånt behager Gud. Han ville ha oss har tro på at lovingkindness hans og i seg selv om at, selv om han synes ikke å høre, vil stole på Ham fortsatt å høre.
Gud ikke alltid gi deg det du ber den første gangen du spør, men ikke gi opp, fortsett å be til du får dem.
Vi bør ikke bare be, men vi bør be GJENNOM.
Det er svært viktig at denne lignelsen å vedvare i bønn kommer nesten umiddelbart etter at kravet på den delen av disiplene av våre Herren: «Herre, lær oss å be." Deretter følger Luke's versjon av den såkalte «Lord's Prayer", faktisk disiplenes bønn.
The Widow ikke ville la den urettferdige dommer Rest
Det samme leksjon blir undervist på en svært oppsiktsvekkende måte i det andre avsnittet i Lukas som jeg allerede har nevnt, Luk 18:1-8:
"Og han sa en lignelse til dem med dette for øye, at menn burde alltid å be, og for ikke å besvime;
Sa: Det var i en by en dommer som ikke fryktet Gud, hverken ansett mann:
Og det var en enke i byen, og hun kom til ham og sa hevne meg om min motstander.
Og han ville ikke på en stund: men etterpå sa han til seg selv, men jeg frykter ikke Gud, heller ikke hensyn mann;
"Men fordi denne enken troubleth meg, vil jeg hevne henne, lest av hennes stadig kom hun lei meg.
"Og Herren sa: Hør hva den urettferdige dommer sier.
Og skal ikke Gud hevne sin utvalgte, som gråter dag og natt til ham, enda han bære lenge med dem?
Jeg sier dere at han vil hevne dem raskt. Men når Menneskesønnen kommer, skal han finne troen [bokstavelig talt, "troen"] på jorden? "
Vi finner det sentrale lærdommen av denne lignelsen i ordene som vår Herre Jesus åpner lignelsen, som egentlig er teksten i hele lignelsen: "Menn bør alltid å be, og for ikke å besvime." Den klare betydningen av lignelsen er at når vi ber, skal vi be om og til vi får det vi ønsker av Gud.
Den eksakte styrke lignelsen er at hvis enda en urettferdig dommer vil gi til vedvarende bønn og innvilge ting som han ikke ønsker å gi, hvor mye mer skal en kjærlig Gud gi etter for den vedvarende gråt av sine barn og gi det som Han lengter etter å gi, men som det ikke ville være lurt å gi, ikke ville være til deres eget beste, med mindre de ble opplært til at utholdende tro som ikke vil ta nei for et svar.
Så ser vi igjen at Gud ikke gir oss alltid på første spurt om hva vi ønsker av Ham i bønn.
Gud ønsker å Trene oss i Vedvarende tro
Hvorfor er det at Gud ikke gir oss det vi ber, første gang vi spør? Svaret er klar: Han ville gjøre oss langt større bra med trening oss i vedvarende tro.
De tingene vi får av våre andre former for arbeid enn bønn ikke alltid blir vår første gang vi gjør en innsats for å få dem.
For våre egne gode Gud tvinger oss til å være vedvarende i arbeidet vårt, bare så gjør Gud ikke alltid gi oss det vi ber den første gangen vi ber. Akkurat som han ville trene oss til å bli sterke kvinner og menn langs andre linjer av innsats, slik at også han ville lære oss å være og gjøre oss til å bli sterke kvinner og menn i bønn ved tvinger oss til å be vanskelig for de beste tingene. Han tvinger oss til å "be igjennom."
Mange i dag fortelle oss at vi ikke burde be om det samme en gang til. Noen ganger sier de at å be er å be Gud om en ting og så "ta det" ved tro første gang vi spør.
Det er sant oftentimes. Når vi finner en ting definitivt lovet i Word, kan vi hvile over det. Når vi har bedt, vet at vi har spurt etter Guds vilje, at bønn er hørt, og vi har fått. Hvile der, spør ikke mer, men kreve ting som vårt.
Men det er bare én side av sannheten. Den andre siden er, det er tider da det ikke er gjort klar første gangen, og heller ikke andre gang, eller tredje gang, at det vi ber om er etter Hans vilje, og derfor bønnen blir hørt og tingen spurte innvilget . I slike tilfeller skal vi be om og så videre.
Selv uten tvil det er tider da vi er i stand gjennom tro i Word, eller gjennom den klare leder av Den Hellige Ånd, å kreve noe den første gangen vi har spurt om Gud likevel utover et spørsmål det er andre tider når vi må ber igjen og igjen og igjen for det samme før vi får våre svar.
De som hevder at de har fått utover be to ganger for samme enten har fått utenfor vår Mester, eller annet de ikke har fått opp til ham. Vi fortalte tydelig om Ham i Matteus 26:44: "Og han forlot dem, og gikk bort igjen, og ba for tredje gang, sa de samme ordene." Sannheten er, har de ennå ikke kommet opp til Master, ikke at de har fått utover ham.
Det er åndelig Latskap og vantro to Give Up Too Soon
Det er mange som, når de ber om en ting et par ganger og du ikke får det, slutter å be. De kaller det "underkastelse til Guds vilje" til å be lenger når Gud ikke gi sin forespørsel i første eller andre spør. De sier, "Vel, kanskje er det ikke Guds vilje." De kaller det underkastelse til Guds vilje.
Men som regel er dette ikke underkastelse under Hans vilje, men åndelig latskap og mangel på besluttsomhet i at de fleste alle viktige av all menneskelig linjer av innsats-bønn.
Ingen av oss noen gang tenker på å kalle det underkastelse til Guds vilje når vi gir opp etter ett eller to forsøk på å få ting av vår manglende styrke karakter.
Når den sterke mann i aksjon starter å oppnå en ting, hvis han ikke gjøre det første, eller andre, eller hundrede gang, holder han hamret bort til han gjør. Bare så når den sterke mann i bønn begynner å be om en ting, holder han på å be til han ber den gjennom, og får det han søker.
Hvor glad er vi å kalle dårlige ting i vår oppførsel av gode navn. Vi kaller vår åndelige treghet og latskap og likegyldighet "underkastelse til Guds vilje."
Vi bør være svært forsiktig med hva vi ber om fra Gud, men når vi begynner å be om en ting, må vi aldri gi opp før vi får det, eller til Gud definitivt gjør det veldig klart at det ikke er hans vilje å gi den .
Jeg er glad for at det første gang vi spør, ikke Gud alltid gir oss det vi søker fra Ham. Det er ikke mer velsignet trening i bønn enn det som kommer gjennom å bli tvunget til å spørre igjen og igjen og igjen, selv gjennom en lang periode av år, før man får det som han søker fra Gud. Så når den kommer, hva en følelse har vi at Gud virkelig er, og at han virkelig svarer bønn!
To personer Lagrede Etter Years of Prayer
Jeg husker en opplevelse av mine egne som var full av velsignelse for meg og full av oppmuntring til å tro meg.
I mitt første pastorate var det to som Gud legger på mitt hjerte og for hvis frelse ba jeg gjennom hele min tid der. Men jeg forlot feltet på arbeidskraft uten å se ett konvertert. Da jeg dro til Tyskland for videre studier, og tok en ny pastorate i Minneapolis, holdt jeg på å be hver dag for de to.
Jeg gikk tilbake til stedet der jeg begynte min tjeneste for å holde en rekke møter, fortsatt ber hver dag for deres omvendelse. Så en natt i den serien av møter da jeg ga ut invitasjon til alle som ville akseptere den Herre Jesus Kristus som sin personlige frelser, dukket de to side ved side. Det var ingen spesiell grunn til at de skal være ved siden av hverandre, for de var ikke slektninger. Da jeg så disse to som jeg hadde bedt alle disse årene sto opp side ved side for å godta Herre, hva en overveldende følelse kom over min sjel at det er en Gud som hører bønn om vi oppfyller vilkårene, og følge hans metode av rådende bønn!
Vekkelser Kom grunn av vedvarande bøn
Vi finner her hvorfor det er at mange bønner ikke klarer å oppnå det vi søker fra Gud. Vi ber og ber og ber, og er nesten opp til kanten av oppnåelse av det som vi ber, og akkurat da, når Gud er rettferdig om å svare på bønn, stopper vi og går glipp av velsignelsen.
For eksempel, i mange kirker og samfunn er det de som ber for vekkelse. Gjenopplivingen ikke komme med en gang, den ikke kommer i noen tid, men de holder på å be. De har nesten ba gjennom. De er rett på nippet til å oppnå det de søkte, og hvis de ville be litt lenger, ville vekkelse bryte dem. Men de bli motløs, kaste opp hendene og avslutt. De er akkurat på grensen til velsignelse, men de har ikke krysset inn i det forjettede land.
I januar 1900 eller 1901, innførte fakultetet av Bibelen Institute of Chicago sen bønnemøte lørdagskveldene ni til ti, til å be om et verdensomspennende vekkelse.
Etter at vi hadde bedt for en tid, skjedde en ting som jeg visste ville skje. Folk kom til meg, eller til min kollega som var mest nært identifisert med meg i gjennomføring av disse møtene, og de ville si: "Har vekkelsen komme?"
"Nei, ikke så vidt vi kan se."
"Når er det komme?"
"Vi vet ikke."
"Hvor lenge har du tenkt å be?"
"Inntil den kommer."
Og det gjorde come-en vekkelse som startet det i at bønn møterom av Bible Institute i Chicago, så brøt ut i langt unna Kina, Japan, Australia, New Zealand, Tasmania, India og feid over hele verden, med de fleste vidunderlige manifestasjoner av Guds sparer strøm-ikke bare gjennom Mr. Charles Alexander og meg selv, men gjennom en rekke andre i India, Wales og andre steder. I Wales, for eksempel under Evan Roberts og andre, resulterte det i hundretusen bekjennende konverteringer i tolv måneder.
Jeg tror at Gud ser til oss i dag for å be gjennom igjen.
Lagrede Etter femten år Daily Prayer
Jeg ba femten lange år for omvending av min eldste bror. Da han så ut til å komme lenger og lenger bort fra noe håp om konvertering, ba jeg på.
Min første vinter i Chicago, etter femten år med bønn, aldri glipp av en eneste dag, sa en morgen Gud til meg som jeg knelte, "Jeg har hørt din bønn. Du trenger ikke be lenger, din bror kommer til å være omvendt."
Innen to uker var han i hjemmet mitt, stengt inne med sykdom som gjorde det umulig for ham å forlate mitt hjem i to uker. Så den dagen han forlot han akseptert Kristus over i Bibelen Institute i Mr. Moody's kontor, hvor han og jeg dro for å snakke og be sammen.
Jeg fortalte denne hendelsen når avholde møter i en bestemt by. En eldre kvinne kom på slutten av møtet og sa: "Jeg har bedt for omvending av min bror, som er seksti-tre år, i mange år, men en kort stund siden jeg ga opp og sluttet å be." Hun la til, "jeg skal begynne mine bønner igjen. Innen to uker etter at hun kom og sa, "Jeg har hørt fra min bror, og han har akseptert Kristus."
Oh, menn og kvinner, be gjennom; be gjennom; be igjennom! Ikke bare begynne å be og be en liten stund og kaste opp hendene og avslutte, men be og be og be til Gud bøyer himmelen og kommer ned. |
