Vi sitter med Kristus i himmelen!
Fra mine bibelkommentarer: http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Paulus-brev-til-efeserne
Vi sitter, eller er plassert med Kristus i himmelen
Bilde av Jesus som sitter i himmelen
Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.
I den åndelige virkelig har dette allerede funnet sted. Når vi har fått dette åpenbart har vi lært å sitte.
Det neste steget er å lære å gå. Her gjengir jeg Watchman Nee. Verset som i 2005 oversettes: Efes. 4. 1. ”Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått”. I 1930 oversettelse ble ”lever et liv som er verdig” oversatt mer direkte fra grunnteksten med ”vandrer så som verdig er”. I prinsippet er det ingen forskjell på meningen. Poenget er at når vi ser hva vi er i Kristus og at vi allerede er satt med ham i himmelen, så skal det få praktiske konsekvenser i hvordan vi lever våre liv.
Det siste stadiet er å gå inn i åndskampen: ”Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep.” (6:11). Fra barnet som lærer å sitte til mannen som står imot i kamp har det vært en veldig utvikling og vekst i modenhet og styrke. Det er utenkelig at ”barnet” kan bære en rustning.
7 Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelig rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus.
De kommende tider er nå, de kom med Kristus. I Kristus har Gud Fader vist oss hvem han er. I Kristus er alle våre muligheter. Har du ikke ham har du satt deg selv utenforbi alt.
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.
Nåde betyr ”en gledelig overraskelse” og ”ufortjent velvilje.” Fordi frelsen er en gave, er den gratis.
Man betaler ikke for en gave! En gave kan være kostbar, men det er den som gir gaven som har betalt for den.
Vår frelse var så dyr at den kostet Jesus livet, men for oss er det gratis. Det eneste vi skal gjøre, er å ta imot gaven!
Det tragiske er at mennesker går fortapt selv om synderegningen er betalt. Noen må fortelle dem om frelsens gave så de kan ta imot!
Selv om all synd er sonet, må mennesket bli født på ny for å komme til himmelen.
Derfor står det så flott: ”Alle dem som tok imot Ham, dem gav Han retten til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn. Og disse er født…. av Gud!” (Joh 1:12-13). Gaven er gratis, frelsen er ferdig og syndene er sonet.
Men når man tar imot denne gaven, skjer et under som heter å bli født på ny! Det skjer også av bare nåde.
”De er født, ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, MEN AV GUD.” (Joh 1:13)
Den nye fødsel er ikke av oss selv, den er av Gud! Men denne nye fødsel gir oss del i guddommelig natur og blir starten på et helt nytt liv.
”Det gamle er borte, se alt er blitt nytt!”
9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal rose seg.
Skriften lærer oss klart at vi er frelst (rettferdiggjort) ved tro på Kristus og hva han har gjort på korset. Tro alene kan frelse oss. Men vi kan ikke stanse her uten å ta for oss hva Jakob sier i Jak 2:24: ”Dere ser altså at mennesket blir erklært rettferdig ved gjerninger og ikke bare ved tro.”
Det er ingen motsigelse i det. Alt du trenger å gjøre er å se på konteksten. Jakob 2 har 26 vers: Versene 1-7 instruerer oss om ikke å favorisere. Versene 8-13 er kommentarer til Loven. Versene 14-26 er om forholdet mellom gjerninger og tro.
Jakob begynner denne seksjonen ved å bruke eksemplet med en som sier at han har tro, men ingen gjerning. ”Mine brødre! Hva hjelper det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham?” (Jak 2:24) Jakob snakker altså om en død tro, en tro som ikke er annet enn en muntlig erklæring, en offentlig tilståelse hva man tenker og ikke noe som kommer fra hjertet. Den er tom for liv og handling. Han begynner med det negative og viser hva en tom tro er (versene 15-17, ord uten gjerning). Så fortsetter han med å vise at denne slags tro ikke er forskjellig fra troen til demoner (v. 19) Til slutt gir han eksempel på levende tro som har ord som følges av handlinger. Gjerninger følger sann tro som et resultat av troen. Jakob viser at Abraham og Rahab er eksempler på mennesker som viser sin tro ved gjerninger.
Kort sagt: Jakob undersøker to sorter tro: én som leder til gode gjerninger og én som ikke gjør det. En er sann og den andre er falsk. En er død og den andre levende, derfor: “.. tro er til ingen nytte uten gjerningene?” Men han motsier ikke versene ovenfor som sier at frelse/rettferdiggjøring er ved tro alene.
Legg også merke til at Jakob siterer de samme versene som Paulus siterer i Rom 4:3 blandt en mengde vers om handler om rettferdiggjøring ved tro. Jakob 2:23 sier:” Dermed ble dette skriftordet oppfylt: Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig,” Om Jakob hadde forsøkt å lære en doktrine som stod i motsetning til de andre forfatterne av NT ville han ikke ha brukt Abraham som eksempel. Derfor kan vi se at rettferdiggjøring er ved tro alene, og at Jakob snakket om falsk tro, ikke ekte tro når han sier vi er ikke rettferdiggjort ved tro alene.
10 For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.
Ditt kall er å følge Jesus, men hvordan det konkret vil få utslag i ditt liv må du rådføre deg med han om, han har en unik interesse i deg, og en plan for ditt liv!
For Paulus kom ledelsen i en drøm.
Poenget er at jeg tror Gud leder oss på enklere og mer hverdagslige ting enn vi tror. Gud leder sitt folk ved hjelp av blant annet drømmer, tanker, ord, profetier. Han har alltid gjort det slik siden tidenes begynnelse, hvorfor skulle han da ikke kunne gjøre det nå? Spørsmålet vårt er, er vi villig til å ta fingrene lenge nok ut av øret, til å prøve å lytte hva han har å si, og er vi villig til å ikke bare avvise alt som bare fantasier, og er vi i det hele tatt åpen for at Gud kan lede oss på disse måtene, eller er vi får opptatt med å bygge vår egen vei, og våre egne gjerninger?
For Paulus, for Europa og for menigheten var det av enorm betydning at Paulus fulgte det han så som tale fra Gud gjennom en drøm. For mange av de menneskene vi har rundt oss, er det helt avgjørende at vi blir mer lydhøre ovenfor for de ledelser og de kall Gud prøver å forkynne inn i hverdagen vår, og det at vi faktisk er villig til å gå på det? For å gå på de er definitivt ikke bare behagelig, men det var det da heller ikke for disiplene.
Tenk på forskjellen det vil gjøre for et menneskes liv, hvis du ved ord du har blitt minnet om av Gud, taler rett inn i livet til det mennesket. Alt starter ved at du lar Gud få større styring i ditt liv, at du lytter til de kall han setter for deg i hverdagen, de gjerningene han allerede har lagt klar hvis du vil gå inn i de.
For Paulus, måtte hans egne planer vike, for den planen og det kallet Gud har. Disse hindrene kan vel så ofte komme i ditt liv også, spørsmålet er om du bygger deg en stav og hopper over, eller lar du faktisk Gud lede deg en annen vei (sitat slutt).
For å forstå dette, så er det avgjørende at en forstår forskjellen mellom tilstand og stilling. Uten det vil en her gå vill. Se derfor her om dette emne: http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-174-forskjell-pa-stilling-og.html
Her i denne artikkelen skal hovedfokuset være hvem vi er i Kristus. Vår stilling som troende er alltid den samme. Vi er i Kristus, og når vi er i Kristus er vi like rettferdig, hellig og med samme autoritet som Kristus i Gud. Dette livet er skjult til stede på flere måter, men en dag skal dette til fulle åpenbares og da skal vi være Konger i all evighet. Men rent juridisk sett så er vi satt med Kristus i himmelen. Og når Gud ser oss, så ser han oss i Kristus. Når vi ser oss selv og Satan ser oss, da er det med blanda drops. Men vi er alltid fullkomne i Kristus. Derfor lærer skriften at vi har frimodighet i ham, altså i Kristus. I ham kan vi tre innforbi Gud, som om vi er «Kristus». Og forvente at Gud hører oss som Kristus selv står der, ikke småtterier akkurat men allikevel sant ut fra hva det nye testamente lærer. Skal ikke gå i dybden her da dette er en artikkel og ikke en bok.
Forvent å få bønnesvar
Noe av det mest avgjørende for oss troende er uten tvil å få bønnesvar. Og Gud svarer og hører oss. Vil kort gi tre (3) konkrete og viktige ting angående dette, å oppleve bønnesvar.
1.) Be til Gud i Jesus navn alltid.
Skriften lærer at vi skal be til Gud i Jesu navn, alltid. Joh. e. 16. 23 Og på den dag skal I ikke spørre mig om noget. Sannelig, sannelig sier jeg eder: Alt det I beder Faderen om, skal han gi eder i mitt navn. 24 Hitinntil har I ikke bedt om noget i mitt navn; bed, og I skal få, forat eders glede kan bli fullkommen!
Vi ber aldri i et kirkesamfunns navn eller til en eller annen ånd, dette er villfarelse. Men vi ber i Jesu navn alltid, til den eneste sanne Gud; Faderen!
2.) Se din identitet alltid i Kristus.
Vår identitet er i Kristus. Det er i ham vi har frimodighet og vet at Gud hører oss. Efes. 3. 12 i hvem vi har vår frimodighet og adgang med tillit ved troen på ham.
Vi har frimodighet i ham. Og det er denne frimodighet vi har i Kristus som vi ikke skal kaste bort og ikke gjøre oss bruk av.
Hebr. 10. 35 Kast derfor ikke bort eders frimodighet, som har stor lønn!
Denne frimodighet har stor lønn å gjøre seg bruk av.
3.) Overlatt svaret til Gud.
Her kommer mange ganger det vanskeligste, men allikevel veldig viktig. Når vi har bedt, fått audiens hos himmelens Gud. Da vet han best og han vet en del ting som vi ikke vet. Derfor er det både klokt og riktig å overgi alt i Guds hender og forvente bønnesvar. Men bønnesvaret kan vi får fire ulike svar, alle fire er likte riktige. Men det er ikke alltid vår tro som er avgjørende her, men hva Gud vil og hva han ser som mest tjenlig når vi har bedt her i Jesu navn.
1.) Vi kan få et ja med en gang.
2.) Vi kan få et nei med en gang.
3.) Vi kan få et vent.
4.) Vi kan få et delvis ja og nei. Da vi får et svar, men annerledes en det vi har bedt om.
Dette var kort og leksjon om bønn, er helt sikker at den har vært lærerik og sann. Gå bare ut og handle på ordet minn venn, og du vil se at læren her er i fra Gud og ikke meg selv. |
