Korset i våre liv

Det ble reist et kors for ca. 2000 år siden på Golgata. På det korset, hang Guds egen sønn. Der sonet han synden, han døde i vårt sted. Det ble reist et kors for Guds sønn. Det var en kamp han kjempet ut i Getsemane-hagen for å gå op på korset for å bli gjort til synd i vårt sted, han som var uten synd.

Det trenger å bli reist et kors i våre liv også. Ikke bokstavelig som det som skjedde med Jesus. Men at vi oppgir alt vår eget, for å tjene den levende og sanne Gud. Slik som Jesus også gjorde.
For Jesus, så var den største smerten, å bli skilt i fra sin Fader, 1 time på korset. Der ble han, gjort til synd for oss. Han døde i vårt sted. For oss, så er det andre ting som smerter, det er å bli renset for alt vårt eget. Vi vil så gjerne gå våre egne veier. Vår tilbøyelighet, er å velge vårt eget.

Derfor må og skal det reises et kors i våre liv. I Gal. 2.20 står det:” Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lengre selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nu lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds sønn, som elsket meg og gav seg selv for meg.” videre i 6,14” Men det være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu kors; for ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden”.

Her ligger det utrolig mye. På samme måte, at Jesus ble skilt i fra verden ved sin hengivenhet til å gjøre Faderens vilje, så skal og trenger vi å bli skilt i fra verdens og dens vesen. Paulus bruker de sterkeste utrykk som er å ta i bruk;” verden er blitt korsfestet for meg og jeg for verden”. Det var lakt en løpebane for Paulus i denne verden. Han kunne blitt anerkjent, vel ansett og helt siker rikere en han ble. Verden har mye å by på. Ikke bare av synd. Men anerkjennelse, berømmelse og ære. For oss, så er det ikke det som er viktig. Vi må være villig til å oppgi alt for å tjene Herren. Herren fordrer alt. Herren vil ikke ha noe mellom oss og han. Derfor kommer korset inn, for å sette et skille mellom oss og verden. Det er mye iblant oss som er kristne, som går ut på; å være i yterkant av Guds vilje og hva vi kan få til. Det er den moderne, herlighetsteologien og den kristendommen som søker opplevelser (feilslott kjærlighet), istedenfor, hva vil Herren og hva taler Ordet.
Det kan se så flott ut, men er det det når ting som ikke tåler lyset, ikke blir advart imot og tatt avstand i fra. Tenk, her vet vi at mange ledere i trosmenigheten, forkynte JDS læren på 80-tallet. Men nå påstår de at de aldri har forkynt det. Vi har det både skriftlig og på kassett. Nå har de ikke forkynt det. Noe de har gjort. Og de arbeider ikke for å fjerne den litteraturen som støtter om den forkynnelsen. Dette er blant den fremste åndelige retningen i dag som er med å få de troende bort i fra hva Herren vil.
Det har aldri lønnet seg å søke seg bort i fra sentrum av Guds vilje og hans ord. Vi må lære oss til alltid orientere oss inn i mot Ordet. Hva sier Skriften? Det er den som er avgjørende. Gud unner oss det som er godt. Men å gå korsveien med våre liv, er viktigere enn å ha det godt og bli anset. Det er ikke sikker når vi gjør Guds vilje, at vi alltid får det godt på det menneskelige plane. Det taler Her.11 om, troskapitlet. Men Gud vender alt det til det beste for oss hvis vi overlatter alt til Ham. Han som har skapt himmel og jord. Og han har skapt deg og meg og gitt lover og forordringer som vi som han har skapt, må forhold oss til hvis det skal og vil gå godt for oss til slutt.

Vi kan ikke forandre på de lover og bud han har satt, vi kan kun innrette våre liv etter hva han vil. Ikke hva andre vil og mener. Det er den kristendommen som alltid vil seire. At vi ikke søker vår egen vilje, men hans og bare hans. Han som villig sendte sin egen sønn for å dø i vårt sted. Det at vi går hans vei og gjør hans vilje, er egentlig bare et gjensvar på hans store kjærlighet.

Det er mennesker i dag, som velger å gå sin egen vilje. Blir de avist i en menighet, så går de bare til neste menighet. Dette her er en stor utfordringer for oss i menigheter i dag. Vi har ikke noe samlet. Til slutt så blir alt godtatt. Dette er en av de største utfordringer for menigheten i dag. Men jeg ønsker å si: Å leve ut et homoseksuelt forhold er synd. At troende gifter seg igjen etter en skillsmisse mens den andre lever, er synd. Ja, det er så mange ting en kunne tatt opp. Men det som var synd før, er synd i dag. Verden, vil begynne å se på oss som troende som unormale, når vi begynner å bli normale som troende. Det er derfor korset må reises i våre liv.