Menigheten – Guds største tanke og hensikt!
Jan Kåre Christensen
Smyrna Oslo
Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 3. 2 Dere har hørt om den nåde Gud har gitt meg: å være en forvalter hos dere over den hemmelighet.
Paulus var den nytestamentlige menighets arkitekt. Noe som Gud hadde satt ham til. Her fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 1. 25 Jeg er blitt en tjener for menigheten i kraft av det forvalteroppdraget Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord.
Med den bakgrunn han hadde, ikke minst med hans dype kunnskap til Guds ord og alle Jødiske forskrifter, var han ideell til sitt store oppdrag; å fullføre tjenesten med Guds ord. Eller som det står i 1930 oversettelsen; det vil si å fullføre Guds ord. Det var mange sider ved Paulus undervisning\forkynnelse som ikke var åpenbart før han brakte det frem i lyset. Bl.a. menigheten, bortrykkelsen av menigheten, nådegavene, tjenestegavene og mange andre sannheter. Kimen lå der, men Paulus bragte det fulle lys frem om dette.
3 som ble kunngjort for meg i en åpenbaring. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette,
For å fatte hva mysteriet er, og få innsikt i Kristi mysterium, må vi få tak i at det hadde vært skjult i tidligere slekter.
Det ble ikke åpenbart for folket i den gamle pakt, heller ikke for Jesu disipler da Jesus vandret sammen med dem.
Dette mysteriet hørte med til de ting Jesus talte om ved å si: ”Ennå har jeg mye å si dere, men dere kan ikke bære det nå.
Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten.” (Joh. 16:12-13a)
Etter at Ånden kom, gikk det likevel tregt med å få mysteriet fram i lyset. Et bevis på det var at man ikke fattet at hedningene var inkludert i legemet og løftet.
Det var først i det tiende kapitlet i Apostlenes gjerninger Peter fikk synet på taket om at han ikke skulle kalle noe menneske vanhellig eller uren.
Det satt veldig langt inne hos menigheten i Jerusalem å akseptere det som hadde hendt med hedningene under møtet hos Kornelius, og Galaterbrevet røper at folk fra menigheten i Jerusalem faktisk motarbeidet den fulle åpenbaringen av friheten i Kristus. Paulus kalte dem ”falske brødre.”
Men da Gud reiste opp Paulus, og den Herliggjorte Kristus åpenbarte hemmeligheten for Paulus i en åpenbaring, kunne endelig mysteriet komme fram i lyset for fullt.
DET VAR SKJULT UNDER JESU JORDISKE TJENESTE, JESUS NEVTE DET I EN BISETNING!
Dette gjør det klart at mysteriet ikke var åpenbart under Jesu jordiske tjeneste. Tiden var ikke inne.
Han var nøye med å presisere at han bare var sendt til ”de fortapte får av Israels hus.”
Historien i Matteus 15:22-28 om den hedenske kvinnen gjør dette ekstra pikant, da Jesus brukte uttrykket ”barna” om jødene, og kalte hedningene for ”hundene.”
Han viste dermed tydelig at tiden ikke var inne til å åpenbare mysteriet, men sørget jo for at kvinnen fikk hjelp likevel!
Men han måtte holde grensen mellom jøder og hedninger oppe helt fram til korset.
Det var på KORSET gjerdets skillevegg ble borte, og jøder og hedninger kunne bli ett.
Forhenget i templet revnet da han ropte: ”Det er fullbrakt!”
Helt fram til da var det et fiendskap som skilte jøder og hedninger, noe som også gjenspeilet seg i templet ved skilleveggene der.
Det var et skille mellom mann og kvinne, og jøder og hedninger.
Derfor er selve grunnlaget for mysteriet Ordet om korset! Mysteriet kunne ikke åpenbares før etter korset, for korset er selve grunnlaget og basis for den hemmeligheten som skulle åpenbares.
Alt måtte oppfylles, loven og synden måtte nagles til korset og oppstandelsen måtte legge grunnlaget for den nye skapningen og det nye menneske.
Ånden kunne ikke komme før Jesus var blitt herliggjort.
Men i rette tid kunne det åpenbares: ”Dette livet har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av, og DA TIDEN VAR INNE, ÅPENBARTE HAN SITT ORD I DET BUDSKAPET SOM ER BETRODD MEG ETTER BEFALING FRA GUD, VÅR FRELSER.” (Titus 1:3)
Jeg tror ikke dette har gått opp for de fleste kristne forkynnere, derfor er det så mye forvirring i forkynnelsen.
GUDS MYSTERIUM ER KRISTUS
Kolosserbrevet sier: ”Jeg ønsker at de skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus.” (Kol. 2:2)
Det er når vi fatter at Kristus er alt og i alle, når lyset skinner og vi ser at alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede i Ham, når vi ser inn i at Han er vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, at alle Guds løfter har fått sitt ja og amen i Ham – da kan vi også oppleve den fulle kraften av korset:
”Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, det er Kristus som lever i meg…” (Gal 2:20)
KRISTI KROPP
På samme måte som ”Guds mysterium” er ”Kristus,” ser vi at ”Kristi mysterium” er ”menigheten!”
Den kalles ”Kristi kropp,” der Han er hodet for legemet, og legemet er satt med Ham i himmelen.
Om du leser Efeserbrevets tre første kapitler, vil dette mysterium komme klart fram.
Allerede i kapittel 1:18-23 ser du denne tegningen av et legeme med Kristus som hode og menigheten som lemmer, der alle ting er lagt under Hans FØTTER.
Det er altså ikke bare Hodet som er satt OVER alle makter og myndigheter, HELE LEGEMET er satt med Ham i himmelen, alle fiender er under hans føtter.
Føttene er faktisk nederst på legemet!
I Kapittel 2 og 3 fortsetter denne åpenbaringen, der 2:4-6 og 3:9-11 spisser dette budskapet: Vi er døde med Ham, oppreist med Ham og satt med Ham i himmelen.”
Den hemmeligheten Gud har holdt skjult helt til meigheten kom, er dette at Guds visdom NÅ VED MENIGHETEN skal bli kunngjort for maktene og myndigheten.
Dette er det verk Han fullførte i Kristus Jesus!
Med andre ord: Jesu fullbrakte verk skal nå forkynnes og settes ut i livet av Menigheten!
Dette er mysteriet som nå er åpenbart, og det er et viktig poeng at denne menigheten inkluderer folkeslagene, hedningene måtte først inkluderes. Når først har oppdaget at han nå ”har åpenbart sin viljes mysterium for oss,” slik Ef 1:9 viser oss, nemlig at dette mysteriet handler om ”en husholdning i tidens fylde der Han har sammenfattet det i himmelen og det på jorden i Ham,” da åpnes våre øyne for det Paulus ba om i Ef. 1:17-18.
Han vil vi skal se det unike ved Menigheten, forstå kallet til denne Ætten som består av alle de som er i Kristus.
Her er ikke jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne, alle er ett i Kristus, ja ”Kristus er alt og i alle.”
Med denne åpenbaringen som grunnlag kan vi begynne skattejakten i Ordet når det gjelder alle Guds mysterier.
"Så skal dere se på oss som Kristi tjenere og forvaltere av Guds mysterier.” (1.Kor 4:1 - 2005 oversettelsen)
Det er flere ting som faller på plass når man ser mysteriet om ”husholdningen” med ”menigheten i det himmelske,” nøkkelen om ”Kristi kropp” i denne tiden. Her er bare et par av de ting som da blir enkelt og tydelig.
4 og når dere leser det, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi hemmelighet.
Disiplene på pinsefestens dag var egentlig ikke klar over hvilken stor begivenhet de var med på, den var større en selve opplevelsen. Fra pinsefestens dag ble det fra Guds side satt opp en åpen dør også for hedningene, selv om disiplene ikke var helt klar for oppgaven, noe de ble senere. Men det var fra da og inntil Jesus kommer og henter menighet hjem at nådens husholdning er.
Ap.gj. 1. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» Legg merke til ordlyden, når kraften kom på pinsefestens dag var oppdraget klart fra Guds side, til jordens ender!
5 Den var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er denne hemmelighet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter:
Det er mange lignende steder i NT. La oss bare ta med 1. Kor 2,13: "- det som vi også taler om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Ånden lærer –". Og 1. Kor 14,37: "Dersom noen mener at han er en profet eller en åndelig, da må han også innse at det jeg skriver til dere, er Herrens bud."
Gud har utvalgt sine spesielle vitner som skal bringe bud fra ham. Det er disse inspirerte vitner Peter tenker på når han sier at Gud har vakt opp Jesus og gitt ham å åpenbare seg, "ikke for folket, men for oss som åt og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de døde". Ap. gj. 10,40 f.
Det Nye Testamente er det guddommelige budskap gjennom menn som er kalt og utrustet på en enestående måte. Deres budskap er gitt ved den Hellige Ånd. Som Guds Ånd var virksom da det Gamle Testamentets skrifter ble til, slik var Ånden også med da det nytestamentlige budskap fikk skriftlig form.
Det finnes eksempler på at nytestamentlige skrifter blir sitert i det Nye Testamente selv, og at det da blir karakterisert som "skrift", dvs hellig skrift. Det er det sterkeste ord som finnes for å betegne guddommelig skriftautoritet. Når det Gamle Testamente blir anført med ordene "Skriften sier", da kommer sitatet med en høyeste vekt og anseelse. Men også nytestamentlige steder blir som sagt anført som "skrift". I 1. Tim 5,18 blir Luk 10,7 sitert ved siden av 5. Mos 25,4, og foran heter det "Skriften sier". I 2. Pet 3,15 blir apostelen Paulus" brev stilt ved siden av "de andre skrifter". Disse andre skrifter må være gammeltestamentlige skrifter.
I 1. Pet. 1,10-12 taler Peter om at Kristi Ånd var i profetene. I samme åndedrett taler han om det budskap som han selv og de andre apostler forkynte, og slår fast at også dette budskap ble gitt "ved den Hellige Ånd". Hans og de andre apostlers ord blir satt på linje med profetenes ord i det Gamle Testamente.
Dette sted i Peters første brev er betydningsfullt. Vi har lett for å tenke at det er det Gamle Testamente som er problemet. Det Nye Testamente er Jesu og hans apostlers ord, så det holder en fast på. Hva med det Gamle Testamente? Vi lærer ikke så lite om selve saken ved å overveie det faktum at for den eldste kirke var det Gamle Testamente en selvsagt autoritet, mens det Nye Testamente først etter hvert ble lagt til Skriften og ble regnet som en bok sammen med denne. Det er ut fra en slik overbevisning Peter resonnerer om sin og de andre apostlers autoritet. Det er den samme Ånd som taler i oss som i de gamle profetene, sier han.
Hele Bibelen er Guds inspirerte ord. En annen sak er at vi må gjøre forskjell på det Gamle Testamente og det Nye Testamente. Dette lærer vi av Bibelen selv.
Det Gamle Testamentets profeter ser frem mot en fullkommen pakts tid. Jer 31,31.
Det Nye Testamente bygger på det Gamle, men ser dette samtidig som en foreløpig pakt. Les Hebr 10,1ff.
Augustin sier: Det Nye Testamente er skjult i det Gamle, og det Gamle Testamente er forklart i det Nye.
6 At også hedningene har fått del i arven; de hører med til det samme legeme og har del i løftet – i Kristus Jesus og i kraft av evangeliet.
Jesus hadde allerede åpnet opp for dette i sin undervisning, men det var sikkert ingen som hadde skjønt det. Både i sine lignelser og i Joh. e. 10. 16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde.
7 Og jeg ble en tjener for evangeliet da Gud grep inn med sin kraft og gav meg sin nådegave.
Paulus sier rett ut og i Åndens fullkomne inspirasjon (Guds direkte tale): ”JEG, PAULUS, er den som ble gitt å fullføre Guds ord”. Med andre ord, ingen andre personer verken før eller etter Paulus var gitt dette. Bibelens punktum, i forhold til hva Gud lot skrive ned med adresse til menighetens tidshusholdning, Kristi legeme – som også kalles ”Ett nytt menneske”.
8 Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne for folkeslagene det glade budskap om Kristi ufattelige rikdom.
Paulus hadde en voldsom arbeidskapasitet. Bare i Lille-Asia har man regnet ut at i løpet av et par år har han tilbakelagt over 3000 kilometer. På sin første misjonsreise, la han bortimot 2000 kilometer reisevei bak seg. Og den reisen han gjorde fra Antiokia til Korint må ha vært på ca. 2500 kilometer. Alle menighetene han grunnla fikk nyte godt av hans omtanke og kjærlighet. Ikke minst brevene hans vitner om hans hyrdetjeneste. Det er interessant å lese om forholdet apostelen hadde til en rekke navngitte personer. Selv om de fleste brevene hans er stilet til menighetene, tok de alltid avstikkere til enkeltpersoner med en personlig hilsen. For Paulus var det viktig at den ene ikke forsvant i mengden. En hyrde skal det lukte sau av. Det er beviset på at han er tett sammen med de han skal passe på. Paulus var en slik hyrde. Hilsningene i Rom 16 er illustrerende.
Tre års virke i Efesusmenigheten ga ham kontakt med hvert medlem. Dag og natt var apostelen tilgjengelig og til hver eneste en hadde han oppmuntring og hjelp, Apg 20,31. For mange efesere hadde det begynt som et oppgjør med fortida: “Mange av dem som var blitt troende kom for å bekjenne og fortelle hva de hadde gjort.” Apg 19,18.
Menigheten i Korint var på mange måter “et smertens barn” for Paulus. De åndelige omgivelsene de troende levde i preget i stor grad deres livsførsel. Brevene han sendte menigheten, ånder av omsorg og viser den kjærlighet han “særlig har til dem”, 2.Kor 2,4 (1930-overs.). Igjen ser vi at det kjennskapet han hadde til medlemmene gjør det lettere for apostelen å forstå hvorfor ting gikk galt, 1.Kor 11,18. Ingen kristen var ham uvedkommen. “Hvem er svak, uten jeg også er det? Hvem faller fra, uten at det brenner i meg? 2.Kor 11,29. Det var Kristi Jesu hjertelag som kom til overflaten, Fil 1,8.
Hengivenheten til Kristus synes ikke å ha noen grense. “…jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg…” Gal 2,20; “For Hans skyld har jeg tapt alt, og jeg ser det som skrap for at jeg kan vinne Kristus…”
Fil 3,8. “Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk.”
Fil 4,13. Han hadde lært å leve uten å være avhengig av omstendighetene. Blikket var alltid vendt oppover. Han visste hvor ressursene var. Ingen kunne med større overbevisning enn Paulus - jøden fra Tarsus si: Jeg har bare én lidenskap: Jesus.
9 og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, den hemmelighet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt.
Kolosensserbrevet og Efeserbrevet er skrevet omtrent samtidig og utfyller hverandre meget godt. Anbefaler mine bibelkommentarer av Kolossenserbrevet å lese ved siden av. Ved evangeliet er selve Guds frelsesplan kommet frem for dagen. Evangeliet er for alle mennesker, uansett rase, kjønn og alder.
10 Slik skulle nå hans mangfoldige visdom gjennom kirken bli kunngjort for maktene og myndighetene i himmelrommet.
Det finnes fortsatt mange Guds planer som ikke er kjent, og som ikke er nedlagt i glasshavet. De kan vi ikke uttale oss om. ”Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbare er for oss og våre barn i tidsalderen, for at vi skal holde alle ordene i denne lov.” (5. Mos.29,29.)
Rundt Guds trone er det en REGNBUE. ”Regnbuen” er tegnet på pakten mellom Noah og Gud. (1. Mos.9,11-17.) Den skal vise at Gud holder det som han lover. Det som han lovet i dette tilfellet, var at han ikke mer ville ødelegge jorden gjennom en vannflom.
Når regnbuen er satt rundt Guds trone i himmelen, så er dette et bevis på at Gud er til å stole på for alle mennesker. Det som han har lovet menneskene i tidsperiodene, kommer til å skje, og Jesu forsoning gjelder også alle mennesker.
Det som gjør at Antikrist og hans regime ikke kan og vil tre frem er menigheten der Guds Ånd har tatt sin bolig. Og vi som menigheten er sannhetens støtte og grunnvoll. Når vi som menigheten og sanne troende er tatt bort, vi er det som holder igjen. Da vil det ikke være en sann troende igjen ved inngangen til den store trengsel. Da vil Satan begynne å vise sitt sann ansikt. Men etter hvert under den store trengsel, når Antikrist viser seg. Da vil “lyset” gå opp for mange, ikke minst for jødene! Se mine bibelkommentarer for Johannes Åpenbaring. Videre så er dette verset også et nøkkelvers for betydningen av menigheten. Vi er satt her for å være den maktfaktoren som holder igjen for at Antikrist kan tre frem da vi er sannhetens støtte og grunnvoll. Og Selv Satan skal aldri få has på oss, derfor utgjør vi en så stor og markant forskjell som vi mange ganger ikke er klar over. Vi er som en rik arving som ikke er klar over det at det står en million formue på konto. Matt. 16. 17 Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen. 18 Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen (1930 overs.).
11 Dette var Guds forsett fra evighet, det han har fullført i Kristus Jesus, vår Herre.
Faderen er den eneste som er fra evighet før noe annet var til, da “sammen” med den Hellige Ånd som er en del av ham selv (den Hellige Ånd er en Ånd som er Hellig som Gud Fader selv og ubegrenset, følsom og trøstende som Abba Far selv). Da ble Kristus uttatt og frembragt i sin preeksistens og vi ble utvalgt i Kristus, før verdens grunnvoll. Alt dette bestemte og “krevde” Gud Elohim (http://nn.wikipedia.org/wiki/Elohim) den eneste sanne Gud som skriften omtaler ham som. At Sønnen ble gitt og gjennom ham har vi del i alt som Gud har gitt og frembragt. Vi blir i sannhet Guds arvinger, Kristi medarvinger. Vi må også se på alle andre troende som medarvinger i sammen med oss selv til alt dette ufattelige, skjønne og herlige. Andre troende er arvinger til de samme rettigheter og muligheter som oss selv.
Joh. e. 17. 3 Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.
Ronald Fangen sier det også så vidunderlig i sin sang:
Guds menighet er jordens største under
Guds menighet er jordens største under! Mens verdens skikkelse i hast forgår, Er Kristus i all evighet den samme, Og fast hans rike på sin klippe står. Mens verdensriker stiger og de synker, Går kirken mot fullkommenhetens vår.
2. Så kommer dagen da alt hat skal smelte som sne og is for sol og sommervær. Da faller Satans makt, da skal hans velde Gi tapt for frelsens stridsmenn, for Guds hær. Med jubel skal de høste hva de sådde Og salige få se ham som han er.
3. Å hellig håp! Å sanne, sikre løfte fra ham som aldri skifter sinn og art! Er natten lang, er kampen full av kvaler, Som morgenstjernen lyser løftet klart. Det er Guds eget ord: Du skal ha trengsel, Men kjemp frimodig, - se, jeg kommer snart!
Herlig sang om menigheten! Kanskje en av de fineste og med mest innhold!
Ap.gj. 2. 1. Da pinsedagen kom, var de alle samlet. 2 Med ett kom det et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset hvor de satt. 3 Tunger likesom av ild kom til syne, og de delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tungemål etter som Ånden gav dem å forkynne.
Menigheten ble født på Pinsefestens dag. Før Pinsefestens dag hadde Ånden kun kommet over enkelt mennesker, men det som skjedde på Pinsefestens dag var unikt, da kom Ånden over 120 personer samtidig. Ikke 120 forskjellige Ånder som treenighetslæren hevder, men det var den samme og ene Ånd, Guds og Kristi Ånd som kom over dem alle samtidig. Bare det viser at treenighetslæren er og forblir en gedigen bløff og løgn!
Hensikten med Åndens komme var flere ting, for å nevne noen.
1.) Vi skulle bli dyktiggjort i istandgjort til å forkynne Ap.gj. 1. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.»
2.) Vi skulle vise verden hvem Kristus var Efes. 1. 12 Slik skulle vi være til pris og ære for hans herlighet, vi som alt nå har satt vårt håp til Kristus.
3.) Gud ville ha sanne tilbedere Joh.e. 4. 24 Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.»
Hva gjør Guds menighet til det den er og hva Gud Fader har tiltenkt?
1.) Menigheten har mange navn så som de utkalte, utvalgte, i Kristus, renset i Lammets blod osv.
Dette er et kortfattet résumé over menigheten gresk, ecclesia – de utkalte (den utkalte forsamling).
2.) Menigheten er sannhetens støtte og den må først bli tatt bort før den Lovløse kan åpenbare seg.
1. Tim. 3. 15b. den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.
3.) Vi er hverandres lemmer og står i gjensidig avhengig forhold til hverandre.
Rom. 12. 5 På samme måte er vi alle ett legeme i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.
4.) Tjenestegavene må og skal fungere. For at menigheten skal være intakt og vokse opp til ham som er hodet – Kristus – er vi avhengig av at de “rette” forkynnerne slipper til og får anledning å komme frem med budskapet sitt.
Efes. 4. 14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. 15 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. 16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet.
5.) Menigheten skal fostre, utvikle og drive med menighets tukt for å være den levende Guds menighet.
Matt. 18. 15 Dersom din bror gjør en synd, så gå til ham og tal ham til rette på tomannshånd. Hører han på deg, har du vunnet din bror. 16 Men hører han ikke, så ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak stå fast. 17 Hører han heller ikke på dem, så si det til menigheten. Men vil han ikke engang høre på menigheten, skal han være for deg som en hedning eller en toller.
6.) Nådegavene skal fungere, uten dem mister vi det ekstra som skal til for å vippe Satan av pinen, da i overført betydning.
1. Kor. 14. 1. Jag etter kjærligheten, streb etter åndsgavene, mest etter å tale profetisk.
7.) Menigheten er som et hjem et herberge. Der en skal føle seg hjemme og trives. Ikke minst for de som kommer til kort her i livet. Vi har et spesielt ansvar å ta seg av de fattige og trengende.
Gal. 2. 10 Vi skulle bare huske på de fattige, og det har jeg alltid lagt vinn på å gjøre.
8.) Menigheten er lyset for denne verden. Jesus var lyset for denne verden når han var her, nå er vi denne verdenes lys. Vi er som et åpent brev kjent og lest for alle mennesker skriver Paulus.
Matt. 5. 14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
9.) Det er mye villfarelse som vil hindre menigheten. Den Katolske Kirka står for mye godt og det er selvfølgelig mange troende der også. Men i historisk lys er det ingen bevegelse og kirkesamfunn som har påvirket de kristne i en slik negativ og okkult retning som den Katolske Kirka. For å nevne noen av de lærer som den Katolske Kirka har stått for og til dels “innført” blant de troende:
Treenighetslæren som jeg har grundig omtalt flere andre steder.
Læren om sjelens udødelighet som jeg har omtalt flere andre steder som egentlig kommer fra det gamle Egypt.
Skjærsilden:
Den katolske kirken lærer ikke om helvete som et reelt alternativ. Dit kommer man bare hvis man har fryktelig lyst. Ellers får man muligheten til å gjennomgå det de kaller "skjærsilden" Før var dette i bokstavelig betydning en ild, men hvis du hadde penger kunne du kjøpe deg fri fra den. Nå er også dette byttet ut med en slags abstrakt "rensende tilstand". Det sies lite om hvordan det foregår der, men det skal visst ikke være så fryktelig ille.
Læren om skjærsilden er i hovedsak basert på to skriftsteder i Bibelen. Det ene er Matt 12:32. Her snakker Jesus om den utilgivelige synd, som ikke kan tilgis verken i denne verden (eller "tidsalder" i noen oversettelser) eller den kommende. Herfra trekker de den konklusjonen at det ellers er fullt mulig å bli tilgitt synd i den kommende verden. Dette vil jeg påstå er å lese vel mye inn i dette verset. Spesielt i lys av andre skriftsteder som Matt 25:10-13 og Luk 13:23-25, som gir klart uttrykk for at du har én sjanse. Etter det gis det ingen mulighet. Jesu blod renser fra all synd (1Joh 1:7). Det er vår frelsesvei. Om du tar imot dette, så blir du fullkomment renset. Om ikke, så finnes det ikke noe annet som kan rense deg.
Det andre skriftstedet som brukes for å forsvare læren om skjærsilden er 1Kor 3:15. Her står det om at den enkeltes "åndelige byggverk" skal prøves med ild, men selv om det ikke består skal man selv bli frelst, men da "som gjennom ild". Dette bibelverset forteller oss om hvordan vår frelse ikke er avhengig av vår prestasjoner og vårt "byggverk", men av at vi har tatt imot Jesus Kristus som vår herre og frelser. Så om vårt byggverk faller sammen, så er det surt, og kommer nok til å svi på det menneskelige plan, men vår frelse er ikke avhengig av det. I tillegg kan det være verdt å merke seg at Paulus her snakker om noe som skal skje "på den ytterste dag" mens den katolske lære sier at skjærsilden inntreffer rett etter døden.
Om ditt høire øye frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvete.
Matt 5:29
Dermed kan vi vel konkludere med at skjærsild-tilhengere har lite å vise til i Guds Ord. Spesielt når resten av Bibelen sier noe annet. Ifølge Bibelen er helvete en meget reell mulighet, som man gang på gang blir advart mot. For eksempel Matt 5:29, Matt 7:13, osv.
Helgener:
Den Katolske Kirke har helgener. Og de ber dem om forbønn. Men hva er egentlig en helgen? Jo det er et vanlig menneske som etter sin død har blitt kanonisert av Vatikanet. Et helt vanlig menneske, som kanskje har levd et liv mer i tråd med den katolske lære enn de fleste andre, men det er også alt. Å forsøke å kommunisere med de døde er per definisjon åndemaning, noe Bibelen flere steder fordømmer på det sterkeste. Jeg kjenner ikke til noen bibelsk begrunnelse for skikken med helgendyrkelse.
«Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen.» (Matt 23:9). Ordet "pave" betyr "far". Paven:
Paven er en annen ting den katolske kirke har som ikke har noen rot i Bibelen. Den katolske tradisjon tilsier at paven er arvtaker etter disippelen Simon Peter. Om ham sier Jesus at "på denne klippe vil jeg bygge min menighet" (Matt 16:18). Peter ble også en sentral skikkelse under opprettelsen av den første menigheten. En av pavens titler er "Kristi stedfortreder". En oppgave som visselig ble gitt til den Hellige Ånd (Se f.eks. Joh 14:25-26).
Tro eller gjerninger?
Dette er kanskje den aller mest alvorlige feilen i den katolske læren. Bibelen sier vi er frelst ved tro (Mark 16:16, Joh 3:16, Rom 10:9, osv.) Den Katolske Kirke lærer derimot at gjerningene er veien til frelse. Du må skrifte så og så ofte, du må bli salvet med den siste olje før du dør, osv. Det gjør katolisismen til en gjerningsreligion. Du må utføre religiøse handlinger for å få frelse. (eller altså da for å unngå skjærsilden, som egentlig ikke er så ille uansett.) Men det må også nevnes at Bibelen setter en sammenheng mellom tro og gjerninger. Troen på Gud vil, hvis den er ekte, automatisk føre med seg visse handlinger. Ikke religiøse handlinger, men gode gjerninger, evangelisering osv.
10.) Menighetens mål: det er det Nye Jerusalem. Det forteller oss at menigheten står over selv Israel i makt, posisjon og rang. Israels store mål er av jordisk art, menigheten store mål er av himmelsk art. Vi får et evig rike, Israel et rike på 1000 år. De får en jordisk hovedstad som råder over hele verden; Jerusalem. Vi får en hovedstad som råder hele universet i all evighet.
Er du glad over å tilhøre menigheten? Det finnes ikke noe større og bedre. Vi har fått del i de absolutt største og aller beste løftene.
2. Pet. 1. 3 Da vi lærte ham å kjenne som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft, gav hans guddommelige makt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt. 4 Derved har vi fått de dyrebareste og største løfter; ved dem skulle dere få del i guddommelig natur, etter at dere har sluppet bort fra forfallet i verden, det som kommer av begjæret.
Vi leser at vi har fått del i de største og mest dyrebare løfter!
Vi er nådekristne og skal hele tiden vise nåde og motta nåde. Hva er menigheten største oppgave? Det er ikke å vinne nye, det kommer som nr. 2. Men å gjøre disipler, det kommer som nr. 1.
Derfor legger si så mye vekt på bibel undervisning og åndelig fostring! Se her for relatert artikkel: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Menigheten-jordens-stoorste-under
|
