Hjelpeløse kristne!
Judas brev 22 Og nogen skal I tale til rette fordi de tviler, 23 andre skal I frelse ved å rive dem ut av ilden, andre igjen skal I miskunne eder over med frykt, idet I hater endog den av kjødet smittede kjortel.
Jeg har tjente Herren i snart 30 år og har lært en hel del både på den lette og den tunge måten.
Som troende så står en i den Godes tjeneste der omsorg for sin neste står sentralt.
Judas taler om hvordan vi skal behandle mennesker.
Ikke alle skal bare tas på den gode måten, selv de med problemer.
Hør Judas; I frelse ved å rive dem ut av ilden, idet I hater endog den av kjødet smittede kjortel.
Dette er meget tøffe ord.
Men det vi må være klar over, som jeg har lært meg. Er et menneske ikke fylt av Gud og hans Ånd, så er en fylt av noe annet.
Ikke minst problemer, skuffelser, bitterhet, forkastelse, bebreidelse over både seg selv og andre. Lista kunne blitt enda lengre.
Det er slike mennesker en veldig ofte møter i kristne sammenheng.
Alle mennesker har krav på hjelp og å bli hørt. Men i hvilken omfang og hva tjener til det beste?
Judas tar dette opp. Noen skal bare bli møtt med kjærlighet og forståelse. Andre med veiledning. Men det er også de som må og SKAL bli satt på PLASS!
Er dette kristent og i samsvar med Guds gode vilje?
Vi har Guds ord på å gjøre dette.
Jeg har lært meg også å prioritere riktig. Først mitt personlige forhold til Herren og min familie, dernest å gjøre Herrens tjeneste.
Av erfaring så vil en hel del mennesker som søker inn i de kristnes rekker også være ledet av den Onde. Mange ganger er de ikke selv klar over det, men ønsker hjelp.
Vi skal være meget forsiktige å alltid å fortelle sannheten, men å være i tjeneste for Herren er det også viktig å ta vare på seg selv. Og be om visdom til å gjøre det rette i enhver situasjon.
Se bare på mange som har stått i tjeneste for Herren, men har brytte familierelasjoner selv. Gjorde en det riktige?
Som en Herrens tjener har en lov å snakke andre mennesker også til rette, si NEI og be dem gå videre og si at vi ikke kan hjelpe mer.
Mennesker med problemer, store problemer. Er mange ganger veldig vrine mennesker å takle.
Alle skal få anledning å ytre seg i det kristne fellesskapet uten å bli sett skjevt på.
Men fra der til den videre vei så skal det være under VEILEDNING når en søker inn til et FELLESSKAP.
I et felleskap – en menighet – så skal en ta flere hensyn en bare den svakes.
Fellesskap tanken er i høysete i den levende Guds menighet.
Dette underviser Paulus om flere plasser.
1.Kor.12. 14 For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange. 15 Om foten sier: Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til legemet, så hører den like fullt med til legemet; 16 og om øret sier: Fordi jeg ikke er øie, hører jeg ikke med til legemet, så hører det like fullt med til legemet. 17 Dersom hele legemet var øie, hvor blev det da av hørselen? dersom det hele var hørsel, hvor blev det da av lukten? 18 Men nu satte Gud lemmene, hvert især av dem, på legemet, således som han vilde. 19 Var de derimot alle ett lem, hvor blev det da av legemet? 20 Men nu er det mange lemmer, men ett legeme. 21 Øiet kan ikke si til hånden: Jeg trenger ikke til dig, eller hodet til føttene: Jeg trenger ikke til eder; 22 men tvert imot: de lemmer på legemet som synes å være de skrøpeligste, de er nødvendige. 23 Og de lemmer på legemet som vi synes er mindre ære verd, dem klær vi med større ære, og de lemmer som vi blues ved, dem klær vi med større bluferdighet, 24 men våre edlere lemmer trenger ikke til det. Men Gud satte legemet sammen således at han gav det ringeste størst ære, 25 forat det ikke skal være splid i legemet, men lemmene ha samme omsorg for hverandre. 26 Og om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene sig med. 27 Men nu er I Kristi legeme og hans lemmer, hver efter sin del.
Dette her er undervisning som vi skal ta opp senere i flere artikler.
Men vi må også se helheten og hva tjener fellesskapet.
Mennesker med problemer, tvil, skuffelser og mye annet som de sitter fast i skal ikke få dominere det kristne fellesskapet.
Judas sier at enkelte skal I frelse ved å rive dem ut av ilden.
Jeg har vært med i frivillig beredskap (brannmann) i mange år. Der lærte vi mye om hvordan vi skulle behandle mennesker i nød og vanskeligheter.
Fokuset vårt er ikke bare den som har problemer, men vår egen arbeidsoppgave. Slik er det også i Guds menighet.
Hovedfokuset for oss er ikke bare å hjelpe, men å forkynne Frelsens Budskap. La oss se vårt overordne mål men samtidig la vårt personlige samfunn med Jesus være det aller viktigste.
Da blir det både balanse og den riktige tjeneste.
Det er avgjørende for vår gjerning og oppgave for Herren at de menneskene som trenger hjelp og som vil ha hjelp ikke får dominere alt for mye. Men at de blir hørt, men de må også lære å innrette sitt liv for å bli hjulpet gjennom selvhjelp.
Selvsentrerte mennesker må bli Kristus sentrerte mennesker, det er den aller beste løsningen!
Evangelist og bibellærer
Jan Kåre Christensen
Oslo |
