Teser fra Guds ord om den sanne menighet!
Av Evangelist og bibellærer Jan Kåre Christensen, Oslo
La oss ta reformasjonen “tilbake”; skriften alene, troen alene og nåden alene! Jeg skal i denne artikkelen først si noe om hva en tese er og deretter fortelle om Martin Luthers protest mot den katolske kirkes avlatslære (å kjøpe frelse for penger) idet han publiserer sine 95 teser. Det var nettopp denne protesten som startet reformasjonen og oversettelse av Bibelen fra latin til folkets eget språk. Videre skriver jeg om hvor viktig det er å forkynne hele Guds råd i dag. Til slutt nevner jeg 35 teser som jeg mener kjennetegner en sann kristen menighet. Dette må og skal vi stå opp for i dag.
Hva er en tese?
Tese av gresk thesis (setning) brukes i dag om en vitenskapelig påstand eller læresetning. Antitese er et motsatt synspunkt. Syntese er av samme greske rot, og betyr sammenkopling, sammensetning (Wikipedia).
I marxistisk filosofi opereres det med en virkelighetsbeskrivelse, der virkeligheten i dag kan kalles en tese, mens en annen og kanskje mere rettroende og motvendt beskrivelse utgjør dennes antitese. Motsetningen vil kunne gå opp i en syntese (sammensmelting) som i sin tur blir en ny tese som får sin antitese osv.
Ved helgenkåringer i den katolske kirke, vil en komite fremsette en tese, mens der oppnevnes en djevelens advokat som har i oppgave å fremme antitesen, det vil her si å finne og fremme motargumenter.
Tese, antitese og syntese er også mye i fokus når man snakker om samtalens kunst, og dens mester Sokrates, hvor tese er en påstand, antitese er et motstående argument og syntese er konklusjonen.
Luthers 95 teser og forhistorien
Martin Luthers 95 teser mot avlatshandelen av 1517 utfordret den katolske kirkes nattverdslære og markerer starten på den lutherske reformasjonen (Wikipedia).
Den 31. oktober 1517 sendte augustinereremitten Martin Luther, professor i bibelteologi ved universitetet i Wittenberg i Tyskland, de såkalte 95 teser (påstander) om avlatshandelen til den stedlige biskop, Hieronymus Schultz av Brandenburg, og til erkebiskop Albrecht av Magdeburg. Tesene var foranlediget av at den pavelige avlat til inntekt for byggingen av en ny Peterskirke i Roma ble forkynt i områder som lå nær Wittenberg, og Luther reagerte på den måten avlatsforkynnelsen og salget av avlatsbrev foregikk på.
Tesene konsentrerte seg om misbruket og gikk i begrenset grad inn på dypereliggende teologiske spørsmål. Men da de 95 tesene ble kjent i hele Tyskland, ble det etterhvert klart at en konsekvent refleksjon over Luthers teser også reiste spørsmål ved avlatsteologien, pavens myndighet og kirkens sakramentalteologi i det hele tatt. Etterhvert som mer fundamentale spørsmål trengte seg på, utviklet det seg en reformasjon som skulle gå i tre hovedretninger: mot det som senere ble kjent som luthersk, reformert og anabaptistisk protestantisme.
Erkebiskopen av Magdeburg hadde gitt avlatspredikanten Johann Tetzel, en dominikanerpater og erfaren avlatspredikant som hadde forkynt avlater i store deler i Tyskland i årevis, i oppdrag å forkynne den nye avlaten. Selv om territorialfyrsten for området Kursachsen som Wittenberg lå i, Fredrik den vise, og hertugen av det tilgrensende området, Georg av Sachsen, hadde forbudt salget av denne avlaten i sine områder, berørte virksomheten også Wittenberg fordi folk derfra dro den korte veien over til de naboområder der Tetzel opererte.
I et følgeskriv til de nevnte biskoper bad Luther om oppklaring, og krevde at avlatspredikantene skulle pålegges tilbakeholdenhet.
Publikasjonsmåten
Her er en fremstilling av oppspikringen av tesene fra Gedächtniskirche i Speyer. Ifølge nyere forskning kan det ikke være tale om at Luther høytidelig protesterende slo opp disse tesene på døren til slottskirken i Wittenberg. Dette bygger på en versjon som først ble fremkastet etter Luthers død, av hans venn Philipp Melanchthon i 1546, og som senere ble ukritisk gjentatt. Ettersom slike oppslag var en metode i universitetsmiljøet for å føre offentlig debatt (og slottskirken tjente som universitetskirke), kunne man ikke avvise muligheten. Men Melanchthons versjon er ingen øyenvitneskildring; han kom ikke til Wittenberg før i 1518 (Wikipedia).
Luther sendte rett og slett tesene til de nevnte biskoper og til vennene Johann Lang i Erfurt og Christoph Scheurl i Nürnberg. Det ville ha vært en provokasjon av Luther å offentliggjøre tesene før de biskopelige adressatene mottok dem; intet tyder på at han på dette tidspunkt ønsket noen provokasjon eller offentlig konfrontasjon. Det er også bemerkelsesverdig at det aldri fant sted noen offentlig disputasjon om tesene i Wittenberg, og at det aldri (så langt, 2004) er funnet noe tidlig trykk av tesene i byen. Det var Scheurl som lot dem trykke, uten at Luther visste det eller ville det, og snart ble de kjent i hele Tyskland.
At «tesedøren» i Wittenberg er blitt en viktig attraksjon og et samlingspunkt i de tyske lutherske markeringer av «Reformasjonsdagen» (31. oktober 1517), er uansett blitt et faktum.
Den opprinnelige kirkedøren, som var av tre, ble riktignok oppbrent i 1760, under Syvårskrigen. Men i 1857 ble det laget en ny dør, og da ble de 95 tesene like så godt støpt inn i selve døren (Wikipedia).
Luther var modig som prøvde den katolske kirkes avlatslære med Guds ord og protesterte offentlig mot den. Hva med de kristne menigheter i dag, prøver de deres egen lære med Guds ord? Tar pastorene ansvar for sine forkynneres undervisning og vurderer den kritisk opp mot skriften som Luther gjorde? Har de kristne menigheter i dag løsrevet seg fra den katolske kirkes lære på alle områder? Treenighetslæren kommer fra den katolske kirke, og de aller fleste kristne menigheter tror på denne læren i dag. De tror at Gud er 3 personer: Faderen, sønnen og den hellige ånd, og de er ett. Hva skriften sier er: Gud er 1
( 5. Mosebok 6. 4 Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en.). Jeg kommer nærmere inn på dette senere i artikkelen.
Å forkynne hele Guds råd til frelse i dag
Alle menigheter som tror på: at Jesus er kommet i kjød, at han døde for våre synder og at Gud reiste ham opp og deretter satte seg ved Faderens høyre hånd, er evangelisk kristne menigheter. Men så skal en blomstre, vokse og trives i menigheten, her stopper det også opp for de aller fleste menigheter og kirkesamfunn! Er ikke dette tragisk? Det er derfor vi har startet Smyrna Oslo, fordi Gud vil at vi som troende skal være som en blomstrende hage! Dette kan skje om forkynnelsen bygger på Guds ord. Det er sannheten som gjør oss frie ifølge Jesus.
Det er ikke en menighet eller et kirkesamfunn i Norge som forkynner hele Guds råd til frelse som jeg vet om, derfor henger dette veldig, veldig høyt. Jeg har skrevet om dette i flere artikler og bibelkommentarer. Paulus forkynte ikke bare frelse, men hele Guds råd til frelse (Ap.gj. 20.27). Det er her en vesentlig forskjell. Vi skal også bli totalt forvandlet som mennesker og gradvis bli mer lik Jesus, vårt store forbilde og eksempel.
Jeg vil liste opp 35 teser, eller påstander, som de første kristne forkynte, og som vi i Smyrna Oslo forkynner. Jeg tror ingen i Norge forkynner tesene i sin hele bredde, dybde og omfang, dessverre! Her kommer de, det er bare å sjekke alle menigheter og kirkesamfunns lære og undervisning opp imot dem. Gjerne vis tesene til pastoren din om du går i en menighet. Jeg tror ikke vi i Smyrna er de eneste som har sett sannheten, men noen må vise vei. Noe av min gjerning er å samordne alle lærdommer fra de forskjellige menighetene og kirkesamfunn. Min erfaring er at lederskapet i menigheter rundt omkring ikke tør å utfordre seg selv på Guds ord og løsrive seg fra det som ikke stemmer med skriften. Ingen menighet eller kirkesamfunn har monopol på sannheten, men sannheten er tilgjengelig for alle som søker Herren og Guds ord med et åpent sinn.
Jeg ser på Smyrna Oslo som en plogspiss for Guds rikes arbeid i Norge, og for øvrig over hele verden. Om Peter, Johannes og Paulus hadde levd i dag, så hadde de forkynt akkurat det samme som oss. Det er dem jeg har læren og undervisningen fra, de første Kristne, som er “bygget opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og der hjørnestenen er Kristus Jesus selv” (ef 2:20).
35 teser om den sanne menighet ut ifra Guds ord.
Tese betyr, som nevnt, påstand eller læresetning. Her følger 35 teser som jeg mener er læresetninger som er hentet fra Guds ord, og som er apostlenes lære. Om du nøye gransker skriftene og Guds ord vil du se at tesene stemmer. Disse tesene mener jeg er kjennetegn på en sann kristen menighet.
1.) Kristus er kommet i kjød, Jesus ble sendt fra Faderen og fikk et legeme, hadde et fullkomment blod, Gud var hans Far. Vårt blod derimot er urent og besmittet gjennom Adam og syndefallet. Jesus la av sin Guddomsprakt og ble et menneske. Etter oppstandelsen tok han på den drakten og sin stilling igjen (Joh. e. 17. 5) og nu, herliggjør du mig, Fader, hos dig selv med den herlighet jeg hadde hos dig før verden var til! (1 Joh 4:1, Romerbrevet kap 1-5).
2.) Det er frelse kun i Jesu blod og Jesu navn alene! Det er kun en som var verdig, og er verdig; Jesus Kristus! (Ap.gj. 4. 12). Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi kan bli frelst (Joh. 1. 12). Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn (Joh.1:13) og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud. Vi blir født på nytt ved sannhets ord (Jak 1:18). Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. 4 Nikodemus sier til ham: Hvorledes kan et menneske fødes når han er gammel? kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og fødes? 5 Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg dig: Uten at nogen blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. 6 Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. 7 Undre dig ikke over at jeg sa til dig: I må fødes på ny! (Joh 3:3-7).
Dette er det aller viktigste en sann kristen menighet forkynner, men alt Guds ord skal forkynnes og bli tålt. Derfor skal vi elske alle Guds ord, og ikke trekke noe ifra eller legge noe til, og lenges som nyfødte barn efter den åndelige uforfalskede melk, forat I kan vokse ved den til frelse, 3 så sant I har smakt at Herren er god (1. Pet. 2. 2).
3.) Folk som kommer til tro på Jesus skal ikke døpes i tre titler (faderens, sønnens og den hellige ånds navn), men i den Herren Jesu Kristi navn. Dåpen skal kun skje etter at en er kommet til tro på Jesus Kristus, og ved full neddykkelse! Dåpen gjelder for ungdommer og voksne som kan ta et selvstendig valg, og som forstår hva handlingen betyr (Apg. 2.38, 10:48, 19:5).
4.) Det er kun en som er den eneste sanne Gud; Faderen. Han har kun en sønn som er utgått fra ham selv: Jesus Kristus. De har en felles ånd, den hellige ånd, som gjør dem to til ett, ikke en ekstra person i guddommen (den katolske kirke og de fleste menigheter lærer dette). Denne ene ånd, eller Gud ånd, gjør Faderen og Sønnen uatskillelige og ett (jamfør Joh.17:21). Jesus alenelæren og treenighetslæren er en feil lære om Guddommen.
5.) Dåpen i den hellige ånd, med tunger som tegn, er en opplevelse for alle troende. Denne opplevelsen er kun for de som allerede er blitt født på nytt. Det er mulig å bli åndsdøpt uten å være døpt i vann i Jesu navn. Men det er viktig å huske Jesu ord “den som tror og blir døpt skal bli frelst” (Mark 16:16).
6.) Helliggjørelse er for alle troende. Det er en fremadskridende prosess som varer hele livet ut (Hebr. 12. 14). Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. Helliggjørelse innebærer at Herren plukker noe av det gamle mennesket fra oss og legger noe til det nye mennesket, som ligner på Jesus. Det betyr at vi gradvis vandrer mer rent og hellig og blir likedannet med Guds Sønns bilde (Rom 8:29). Denne prosessen skjer ikke automatisk, men ved at vi gransker oss selv daglig og bekjenner våre synder innfor Gud i Jesu navn (1 Joh 1:9-10). Gud tilgir syndene våres dersom vi bekjenner dem. Vi må også vende oss om fra det vi vet er synd og slutte å synde. Vi må også tilgi de som har gjort oss vondt og be folk om tilgivelse om vi har syndet mot dem. Slik kan man bli værende i Gud, være fylt av hans ånd og bli i Hans kjærlighet ( 1Joh 2:1-11). Vi må også granske Guds ord, slik at sinnet vårt blir likedannet med Ordet, og slik kan vi lære å skille mellom godt og ondt.
7.) De ni åndelige nådegavene (1. Kor. 12-14) gjelder i dag og er for alle troende. De står omtalt i Kap. 12, skal dyppes ned i Kap. 13 som er kjærlighet, og anvendes som i Kap. 14 sa Pastor T. B. Barratt.
8.) Vi har ikke bare frelse, men også helbredelse gjennom Jesu sår. På Golgata kors rammet Guds vrede Jesus. Der bar han, i vårt sted, alle våre synder, sykdommer og plager. Ved hans sår er vi legt sier skriften. Derfor kan en kristen be til Faderen i Jesu navn og få helbredelse for sykdommer, både egne og andres (Jak5:16).
9.) I en sann og ordnet menighet skal det være et eldsteråd, menighetstjenere\tjenerinner osv. Menigheten er ledet og styrt av et eldsteråd, ikke bare av en pastor. Da snakker vi om en ordnet menighet, ikke en nystartet (1.tim 1:5-9).
10.) Det må legges vekt på Guds ord og bibelundervisning. Guds ord skal på en rett og sunn måte fordeles ut i menigheten. Dette er særlig pastoren og forkynnernes ansvar (2. Tim. 2. 15). Legg vinn på å fremstille dig for Gud som en som holder prøve, som en arbeider som ikke har noget å skamme sig over, idet du rettelig (på grunnteksten:) utdeler Guds ord.
11.) Kristne er fridd ut fra loven og de skal derfor ikke holde den lenger (Gal 5:14). Hele loven og profetene blir oppfylt i disse to bud: 1.du skal elske Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel, av all din kraft og hele din forstand, og 2.du skal elske din neste som deg selv (Matt 22:36-40). Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt, derfor er kjærligheten lovens oppfyllelse (Rom 13:8-10). Adventistene er et godt eksempel på noen som tar feil her. Loven ble gitt til jødene for at vi skal innse at vi er syndere. Sabbaten er et paktstegn mellom Gud og Israel, og ingen andre. Kristne lever under Guds nåde fordi Jesus bar våre synder, og de er fridd fra loven i den nye pakten i Jesu blod. Loven er foreldet og tilhører den gamle pakten. De vantro er ennå under lovens forbannelse og trenger å bli frelst ved troen på Jesus for å få tilgivelse for syndene i Jesu navn. Kristne som vil holde loven, som for eksempel sabbaten, kan ifølge Galaterbrevet falle ut av nåden og komme under dens forbannelse. Paulus var like skarp overfor de kristne som holdt loven, eller deler av den, som mot hedenskapen ( Gal 4:9-10,5:4).
12.) Ingen kristen som er gjengiftet som troende kan bli innsatt til å ha et pastoralt og læremessig ansvar i menigheten. Dette har med integritet og å være skikket for gjerningen å gjøre, ikke frelse (1Tim3:2).
13.) Gjengifte kan ikke tolereres uten for hors skyld. Da snakker vi om troende medlemmer i menigheten. Hor kan være utroskap mot ektefellen i form av utenomekteskapelig kjønnslig omgang, men det kan også være uærlighet og bedrageri mot den andre part, som bryter tilliten mellom dem fullstendig. Hor kan derfor både være fysisk og åndelig. Det er viktig at man gifter seg ut ifra kjærlighet og ikke etter andre motiver, som for eks. økonomisk vinning. Gud dømmer hjertets tanker og råd (Matt 5:32).
Vranglære er ifølge Joh. Åpenbaring åndelig hor mot Jesus kristus. Derfor blir de sanne kristne oppfordret til å gå ut ifra skjøgen, som er en menighet som driver hor mot Jesus. Den katolske kirke er et godt eksempel på en skjøgekirke! (Joh.åp18:1-4).
14.) Nådegavene til den hver enkelte må fremelskes, ikke bare hos en eller noen få. Mangfoldet er Guds tanke med dette. Det er viktig at nådegavene i menigheten fungerer i praksis, slik at menigheten blir bygget opp i troen. Størst av alt er kjærligheten, men vi skal jage etter å få de åndelige gaver, særlig profetisk nådegave ( 1.kor:14:1).
15.) En pastor eller et eldsteråd i menigheten må ikke samarbeide med vranglærere, som forkynnere i trosbevegelsen, adventister, katolikker og andre. Man kan bli åndelig smittet av vranglære og åpne for åndsmakter i sitt liv (2Joh9-11).
16.) En sann bibelsk menighet støtter Israel og tror ikke at menigheten har erstattet Israel (erstatningsteologi), men er blitt innpodet i Kristi vintre (kropp) mot naturen (Rom. 9-11). Menigheten er Kristi kropp ifølge skriften (1Kor 12:12-27).
17.) Sanne kristne hjelper hverandre og legger vekt også på det sosiale, ikke bare det rent åndelige. Kjærligheten kan utøves i praksis ved å dele penger og ting med hverandre, hjelpe hverandre, besøke hverandre i hjemmene og dele nattverden sammen (Herrens måltid til minne om Jesu død). Kristne kan også reise sammen og delta på stevner. Guds ord er alltid noe de har felles (Rom12:9-21).
18.) Kristne kvinner bør være tildekket under gudstjenesten p.g.a. at englene er usynlig til stede og i respekt overfor dem, skal kvinnen være tildekket. Det kan være en hatt eller et slør (1Kor11:5-16).
19.) Når en kristen hører fra ånden er det viktig å adlyde Gud. Guds ord skal forkynnes og vektlegges. Men det er allikevel nødvendig å ta opp de sannheter som Gud vil ha frem til enhver tid! I Jesu budskap til menighetene i Åpenbaringsboken var det å lytte, høre og erkjenne essensielt, ikke hva vi bare trodde vi skulle gjøre! (1Tim4:12-16).
20.) Det er riktig å forkynne at menigheten skal bli bortrykket for å møte Jesus i skyen før den store trengsel og før antikrist og den falske profet trer frem på arenaen! Det er ifølge Jesus kun kristne som har olje på lampene eller som vandrer i den hellige ånd som blir bortrykket. De kristne som ikke vandrer i ånden, men etter kjødet, må bli værende igjen og oppleve forfølgelse fra antikrist. De blir drept hvis de nekter å tilbe dyret eller antikrist (Rom12, 2. Tess.2:1-12, 1.Tess 5:1-11, Joh.åp.13:12-18).
21.) En evangelisk og sann menighet evangeliserer ved traktater, sang, drama, samtale, rollespill og diskusjon, gjennom Internett, radio, tv og tidsskrifter. “Gå ut” sa Jesus, det står ennå ved lag! (Matt28:19-20).
22.) Medlemmer i en sann menighet ransaker seg selv. Der skal de rike hjelpe de fattige i menigheten ekstra, og menigheten skal hjelpe spesielt de fattige og trengende (1kor16:1-2)(1.Tim6:17-19).
23.) Livet har to utganger. Den ene er en evighet sammen med Gud Fader og Jesus Kristus. Den andre utgangen er den andre død, som er en tilintetgjørelse, som Sodoma og Gomorra, av Guds ild. Det tyder på at dødsriket er et sted med mørke og en periode med pine og lidelse som gråt og skjæring av tenner. Ufrelse sjeler som havner i dødsriket vil pines der, og senere bli utslettet i ildsjøen, etter dommen(Luk16:23-31). Frelste sjeler som dør kommer først til Paradis (Luk23:43)(Joh.åp2:7,22:1-2), før Jesus henter menigheten og vi alle blir forvandlet og får det samme herlighetslegemet som Jesus. Fil. 3. 20 For vårt rike er i himlene, og derfra venter vi og den Herre Jesus Kristus som frelser, 21 han som skal forvandle vårt fornedrelses-legeme, så det blir likt med hans herlighets-legeme, efter den kraft hvormed han og kan underlegge sig alle ting.
24.) En sann evangelisk menighet er ingen statskirkemenighet, der en blir medlem uten å være født på ny og troende døpt. Noen lærer og praktiserer at dåpen er inngangsporten inn i menigheten. Skriften lærer at det er først tro, så dåp som er inngangsporten inn i den lokale menighet. Det bryter fullstendig med den bibelske tanke om hva en menighet er med å ikke praktisere dette i den bibelske rekkefølge. En må selv bekjenne seg til troen av eget ønske. Vi leser i Salme 1. 4 Ikke så de ugudelige, men de er lik agner, som spredes av vinden. 5 Derfor skal ugudelige ikke bli stående i dommen, og syndere ikke i de rettferdiges menighet. 6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei går til grunne.
25.) En sann evangelisk menighet forkynner om det kommende 1000-årsriket og at Gud skal skape en ny himmel og en ny jord der rettferdighet bor. Der er det ikke mer sorg, død, krig og lidelse. På den nye jorda er det glede og fred, til og med villdyrene er tamme og leker sammen med menneskene og andre dyr. Vi skal lide her i tiden, og herske og regjere under 1000 års riket og være Konger i all evighet sier Åpenbaringsboka. Å ta opp sitt kors opp er å lide for Jesu navns skyld (joh.åp.21:1-8,20:1-6).
2. Tim. 2. 12 holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss. Fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste, men den som holder ut til enden skal bli frelst (Matt 24. 12-13).
26.) En sann evangelisk menighet legger vekt på bønn. Bønn er viktigere enn lovsang akkurat som åndsdåpen er viktigere enn dåp i vann. Bønn er den troendes hjertespråk og kjærlighets språk til sin Far i himmelen og bror i himmelen; Jesus Kristus(Ef6:18-19)((Kol4:2-4).
27.) En sann kristen menighet legger vekt på tro. Vi skal leve i tro her på jorden, i himmelen trenger vi ikke å tro, for da ser vi alt åsyn til åsyn. Hebr. 11. 6 men uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som treder frem for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
28.) I en sann evangelisk menighet skal det være menighetstukt når en bror eller synder har gått over streken. Matt. 18. 15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en toller.
29.) I en sann evangelisk menighet er det struktur og orden. Vi trenger å ha faste møter, bønnemøter og stevner. Ingen må snakke i munnen på hverandre, tunger skal tydes, og profetier må ikke foraktes men prøves med Guds Ord (1.Kor14:1-19,26-40).
30.) De kristne må tilgi hverandre og være overbærende. Vi skal tåle hverandre. Jesus ga kun ett bud som troende må følge, det er å elske hverandre som han elsket og elsker oss.
Joh. e. 13. 34 Et nytt bud gir jeg eder, at I skal elske hverandre; likesom jeg har elsket eder, skal også I elske hverandre.
31.) Kristne som vandrer i ånden bærer åndens frukter (Gal 5:22). Men Åndens frukt er: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet; 23 mot slike er loven ikke.
32.) Kristne må tåler også at det er forskjellige oppfatninger og meninger. Det er selvfølgelig en klar fordel, og å foretrekke at menigheten står samlet, spesielt lederskapet. Men skal nye ting fødes frem, så må en også tolerere og akseptere ulike oppfatninger og synspunkter. Jeg tar med noe fra mine bibelkommentarer, Fil. 3. 12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Når selv Paulus kunne si at han ikke var fullkommen kan også vi si det. Men han jaget frem mot målet. Vi er midt i et åndelig maraton-løp, og ikke i et 100 meters løp. Hvordan nå målet og nå det på best mulig måte? Ved Jesus blir vi frelst og han skal være midtpunktet for alt vi gjør. Vi skal rett og slett leve som Jesus, elske som Jesus og vandre som ham (1. Joh brev 2:6).
15 Slik skal vi se det, alle vi som har nådd modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det.
Vi kristne skal leve i sammen ikke bare under 1000 års riket og deretter i all evighet. Men her og nå. Kanskje vi er kommet ulikt på vår åndelige modning og ser ulikt på mange ting. Men Gud vil gi klarhet i dette.
16 La oss bare, så langt vi er kommet, holde fram i samme spor!
Det er viktig å akseptere andre men selv ikke gå tilbake på det som Gud har vist en. Det er underlig når noen har sett troendes dåp men forkaster dette og melder seg inn i Statskirka. Statskirka er overmoden for å legges ned, den har overgått seg selv mange ganger. Luther var en underbar Guds mann, men han levde for 500 år siden og reformerte mye. Men det er helt ubibelsk at rettferdige og ugjenfødte skal tilhøre samme felleskap.
33.) En usunn menighet og et usunt felleskap legger overdrevent vekt på perifere ting og sannheter. Også ubibelske læresetninger blir vernet om der. Ubibelske profetier\åpenbaringer settes på lik linje med Guds Ord. Ja, også over Guds Ord. F.eks.
Lutheranerne legger vekt på barnedåpen som er ubibelsk. Samtidig setter de barnedåpen istedenfor den kristne dåp. Karismatikerne legger vekt på profetier og “åpenbaringer” som de setter istedenfor Guds ord og den bibelske lære!
34.) I en sann menighet er det også rom for den enkelte til å være ledet av ånden, og ta initiativ for å gjøre ting utenom det vanlige og det ekstra ordinære. Når ens eget ståsted er trygt, våger og ønsker man å slippe andre til (1.Kor14).
35.) Det bør være et felleskap mellom generasjonene. Dette er den sanne menighets identitet, å elske hverandre på tross av forskjeller på alle områder. 1. Joh.3:14 Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden.
Relatert artikkel: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menigheten- i-Efesus
|
