Betydning av å være tildekket!
Til mann og til kvinne skapte han dem “dersom en mann lar håret vokse langt, er det ham iii vanære, men dersom en kvinne lar håret vokse langt er det henne til ære.” 1. Kor. 11.15-16.
Dette skriftavsnitt og hele første del av Korinterbrevet kp. 11 har voldt besvær for mange. For de som ønsker å følge Ordet slik det står skrevet er saken grei. Apostelen utrykker seg ikke i gåter og ord som er egnet til misforståelser. Nei, tvert om, klart og tydelig står det skrevet.
De som derimot ikke ønsker å rette seg etter Bibelen, men heller vil følge tidens skiftende moter og ta seg ut i verdens øyne, har gjennom alle tider lett etter unnskyldninger for sin ulydighet.
De vil si at dette spesielle avsnitt i Skriften kun gjelder korintermenigheten og er knyttet til deres kultur og tid. Men da får en jo lese brevets dedikasjon.
Hvem er det skrevet til?
Brevet er ifølge. Kp.1.2: “- til den Guds menighet som er i Korint, helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige, til like med alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår.”
Så vet vi det at brevet er til alle på ethvert sted, og til enhver tid, som får brevet i hende.
Og forkynnelsen om håret stemmer jo helt med det vi også finner i Bibelen forøvrig.
For de som er interessert i den greske grunntekst er ordet for “tildekke” i vers 6, katakalypto. Strong definerer dette ordet slik: dekke helt, tilhylle. Ordet for “slør” i vers 15 er, peribolaion. Dette ordet betyr ifølge. Strong; noe kastet rundt en, dekke, innhylle, slør. Så vers 5 og 6 sier at en kvinnes hode helt og fullt skulle være tildekket eller innhyllet. Vers 15 sier at det lange hår er gitt henne til dette bruk.
Til de trettekjære, som ikke vil godta denne hans undervisning, sier Paulus klart i vers 16 at vi har ikke en slik skikk at vi tretter om det Gud ved sin Ånd sier til menigheten. Noen tolker dette verset dit hen at Paulus lar hele sin undervisning fare til fordel for trettesyke mennesker. Dette stemmer ikke med vers 2 hvor Paulus sier: “Jeg roser for at dere holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem.” Gjelder denne ros også deg, søster og bror?
Forkynnerens ansvar
Som forkynner har jeg ingen rett til å luke bort noe av Ordet. De som fjerner første del av 1. Kor. hvorfor fjerner de ikke også siste del og nadverden? En forkynner kan heller ikke stille seg nøytral til Ordet. Han må be til Gud og finne ut hva Skriften mener. En sann hyrde kan vel ikke være leiesvenn? Skal han tale for penger og applaus, eller være tro mot sannheten? De som skal være lærere må være forberedt på at de vil få en hårdere dom. (Jak.3.1)
En gammel strid
Selv i de første århundrer av kirkehistorien kjempet forkynnere mot utglidningen. En av dem var Tertullian som omring år 230 e.Kr. holdt en tale som er meget godt referert. Han taler om kvinners klær, hår, motebølger og jålethet og sier bl.a.: “Hvem av dere kan gjøre hvitt hår svart eller svart hår hvitt? Men så viser kvinner at Gud tok feil i dette. Se hva de sier, “Istedet for hvitt eller svart, gjør vi det gult, en kledeligere og mer ærefull farge.” Også omvendte som har levd til de blir gamle søker å endre sitt hvite hår til å bli sort. Slik dårskap er langt fra visdommens døtre. Dess mer alderdommen prøver å skjule seg, dess mer vil den bli oppdaget. Er dette så din tanke om en sann evighet; hår som alltid er ungt? Er dette uforgjengeligheten som vi må ikle oss for Herrens nye hus, en som er fremkommet ved kosmetikk?”
Ja slik formaner den gamle forkynner de eldre til å la sitt grå hår være grått.
Den samme Tertullian var nok en gammel “stabukk” for han vågde endog å komme med kommentarer til måten kvinnene i menigheten anretta håret. Lytt bare til hva han sier: “Å, hva tjener det din frelse, med all den omhyggelige omsorg dere legger i å stelle til håret? Dere lar det ikke ha hvile et øyeblikk. En dag er det bundet opp bak, en annen dag henger det løst. Nu er det løftet i høyden, nu er det presset flatt. Noen kvinner setter hjertet sitt i å presse frem krøller, andre lar det flagre i lufta på en måte som ikke har ærbarhet i seg. I tillegg har dere festet store bunter falske fletter på hodet, og laget en hatt av dem som rammer inn tildekningen på toppen. Nu stikker det hele ut som en plattform bak nakken!”
I sannhet er det lange hår en kvinne til ære. Jeg takker Gud for hver og en som ser denne sannhet. Jeg tror også at Herren har behag i at håret skal være velstelt og ordnet på en ærbar måte. Som Tertullian tror jeg imidlertid at det også i forbindelse med danderingen av håret må vises måtehold.
Menn også
Ofte vil der innvendes at vi menn alltid skal pirke bort i damenes feil og aldri ta opp det som gjelder menn. Men også til brødrene hadde predikanten i det tredje århundre noen ord: “Du vil nok si, antar jeg, at jeg er mann og at jeg på grunn av kjønnsstolthet driver kvinnene fra sin egen råderett. Er der så noen ting som ikke er tillatelig for menn? Visselig er der det. Mitt eget kjønn har også sine små sjønnhetstriks som er spesielle for oss. F.eks. å trimme sjegget altfor markert. Kjemme og legge håret og skjule gråfargen med toning. Å sette opp håret med kvinnelig pigment, å smøre huden ved hjelp av sminkepudder; å se seg selv i speilet ved hver anledning og se riktig grundig. Men alle disse triks er forkastelige og verdiløse, fiender av kyskhet.” Han taler videre om hvordan menn skal vise seg nøyeregnende i utseende, klær og hele sin fremtreden.
Den kristne prydelsen
Mot slutten av sin tale sier han: “Vi venter på at engler skal bære oss til himmelen. Gå fremad og møt dem kledd, sminket, og pyntet som profetene og apostlene. La din enkelhet gi deg ditt vitnesbyrd. La din røde farge komme av din kjærlighet. MaI dine øyne med tekkelighet og dine lepper med stillhet. Heng Guds Ord i dine ører og fest Kristi åk rundt din hals. Bøy ditt hode fremfor din ektemann. På denne måten vil du ha tilstrekkelig prydelse. La din hånd være opptatt med ullen, la dine føtter være i ro hjemme; da vil du vinne mer yndest enn om du var prydet i gull. Kle deg selv i ærlighetens slike, rettferdighetens fine lin og godhetens purpur. Pyntet på denne måten vil Gud være din kjæreste. Så stor skulle den kristnes overflod av kjærlighet være at den flat frem fra deres klær og strømmet ut fra samvittigheten til deres ytre fremtreden. Sett fra utsiden, måpende på den som det skulle være et fint møbel konstruert og laget for å bevare evig trygghet i troen.”
Ja, i sannhet skulle det ytre være av en slik art at det vernet om troen. Vårt legeme er et tempel for den Hellige Ånd. Det er Herren selv som bestemmer hvordan hans hus skal se ut og dersom vi vil ha en fylde av hans herlighet til å være i oss, må vi akte på hans ord og gjøre etter det. Det følger alltid en mektig velsignelse med det.
Torkild Terkelsen
|
